Slik blir Christers nye liv utenfor fotballen

Fotball-Norge var i sjokk, da TIL signerte Christer Johnsgård (34) i 2016. Av alle årene målscoreren har spilt fotball, er det de månedene han tenker mest tilbake på.
nyheter

Den tidligere TIL-, TUIL- og Senja-spilleren venter sitt tredje barn sammen med samboeren Charlotte. Noe som har vært en viktig brikke i valget han nå har tatt, nemlig valget om å legge fotballskoene på hylla.

For mange yngre TV-seere er 34-åringen et kjent ansikt. Han var lenge en populær programleder for NRK-programmene «Kråkeklubben» og «Påskemorgen». Nå er det jobben i NRK, med tilværelsen som trebarnsfar som vil stå i fokus.

– Vi får nummer tre til sommeren, og så er det litt ekstra nå med korona. Det var ikke helt det samme i fjor, det ble en amputert sesong, og vi vet jo ikke hvordan sesongen blir i år, kommer vi oss i gan? Det kan jo hende, men hovedgrunnen er jo at vi har to unger, får en til, og så vil jeg satser mer på det jeg gjør i NRK, sier Christer Johnsgård til iTromsø stående NRK.

Når han også fylte 34 år sist uke, følte Johnsgård at tiden nå var inne for å si stopp.

– Nå må jeg begynne å prioritere tiden min litt, og da har jeg lyst å prioritere mer jobb her, og familien min, så det er de to tingene jeg kommer til å gjøre. De toppene på fotballbanen har man vel opplevd, så da følte jeg det var en fin tid å gi seg på nå, sier Johnsgård.

70 reisedøgn og nye prosjekter

Fra før har Johnsgård og kona Charlotte sønnen Nichlas (fyller 6 år i mai) og datteren Josefine Emilie (3 år i juni). Nå venter et nytt barn i sommer.

– Vi vet ikke helt enda hvilket kjønn det blir, så det blir spennende. Det spiller egentlig ingen rolle hva det blir, jeg vil bare alt skal være bra, sier 34-åringen.

Allerede i 2019 begynte Johnsgård å føle på at tiden ikke strakk helt til med å være ansatt i NRK, småbarnsfar og fotballspiller på halvproft nivå.

Han fikk for alvor kjenne på tidsklemma i en travel hverdag og noe måtte vike.

– Jeg har reist rundt hele Norge med NRK med ett program, hatt radiojobben her siden i fjor, og spesielt i 2019-sesongen var jeg mye på reise. Da hadde jeg sikkert 70 dager borte og da begynner du å kjenne at det er vanskelig å få ting til å gå rundt, i alle fall med den fotballspillingen når jeg jobbet i NRK hver dag til kvart over fem og spiller for Senja, som ikke akkurat står øverst på listen over ønskede treningstider. Da ble det fort et logistikkproblem når du er ferdig 17.15, så har kanskje treningen startet når du kommer og du rekker ikke være hjemme før du må dra igjen. Da blir det ganske enkelt å prioritere, sier Christer Johnsgård, som for alvor satser på karrieren NRK.

– Nå handler det om å være best mulig i jobben jeg har akkurat nå i NRK. Det er mye forskjellig du kan gjøre her, og jeg har jobbet i TV og radio, så det er innenfor de tingene jeg sikter meg inn på. Så kan man være kreativ også å finne på ting, så vi får bare se hva som skjer, sier Johnsgård.

Den uventede TIL-sjansen

Nokså uventet for mange fikk Johnsgård sjansen i TIL i 2016 som 29-åring, men nettopp jobben i NRK da han da var programleder i «Påskemorgen» gjorde at oppkjøringen ble langt fra ideell, da han fikk drømmen om å spille for TIL oppfylt.

Fem år senere, er det fortsatt et år Johnsgård tenker mye på.

– Herregud, det året der har jeg tenkt mange ganger på, for det var jo et drømmeår. Det begynner jo med at jeg hadde en god sesong året før og fikk litt signaler fra TIL om at jeg kanskje kunne komme på et prøvespill. Så før sesongoppkjøringen til 2016-sesongen så trente jeg som faen, var i Syden, sprang og trente vekter og sørget for at jeg skulle være i best mulig form, sier Johnsgård.

Ukene gikk og han hørte ikke noe og startet opp i NRK-jobben i «Påskemorgen». Så kom telefonen han hadde ventet på.

– Jeg var startet i NRK og så ringte TIL og spurte om jeg ville komme på prøvespill. De sa jeg måtte ha nøkterne forventninger til å få kontrakt, men de ville gi sjansen til folk som gjorde det bra i fylket her, men så klaffet det som bare juling da fra dag én på det prøvespillet.

– Så jeg følte alt gikk som det skulle og så fikk jeg kontrakt, men da hadde jeg allerede skrevet kontrakt med NRK, så da måtte jeg kjøre et dobbeltløp hele vinteren der jeg først trente med TIL og så jobbet her til i 22-tiden på kvelden, forteller Johnsgård.

Ikke før i april kunne Johnsgård fokusere helt og holdent på fotballen det året.

– Da følte jeg at jeg startet litt på nytt, kom i ganske god form, men så fikk jeg meg en strekk i oppvarming før vi skulle møte Haugesund hjemme. På den tiden var jeg i veldig bra form, men ble så ute i tre måneder, men så kom jeg tilbake den høsten og scoret en del, blant annet seks mål i en kamp der for B-laget (8–2-seier mot Mo IL 10.10.2016) og et par mål mot Skeid (2–2 03.10.2016), og håpet virkelig jeg skulle få sjansen da, men da var det litt kjørt. Ser jeg tilbake på det året nå og mine ønsker for det året, er det at jeg skulle ønske kroppen var litt bedre rustet til å takle den økte treningsmengden i starten og ikke røket på den strekken som holdt meg ute i nesten tre måneder. Da føler jeg virkelig jeg kunne ha bidratt med noe annet enn de 26–30 minuttene eller hva det ble i Eliteserien, sier Johnsgård.

Vendepunktet

Selv om det kun ble to innhopp i Eliteserien og ingen ny avtale etter 2016, kommer Johnsgård aldri til å glemme cupkampen mot Mjølner det året (27.04.2016), da han scoret begge målene i 2–0-seieren mot Narvik-laget borte i 1. runde i cupen.

Johnsgård signerte for TUIL allerede i 2007, men kom aldri skikkelig i gang i «Dalen» på grunn av mange skader.

– Det startet veldig bra, men jeg var lenge skadet og jeg ble en slags innbytter som startet noen kamper i ny og ned. Jeg skulle gjerne spilt mer i 2011-sesongen da vi satt målrekord, for da var jeg i god form, men i takt med at jeg fikk jobben her (i NRK) og gikk til Senja og kun begynte å spille for å ha det artig og jeg fikk mye spilletid, da snudde alt og da mener jeg alt, sier Johnsgård med trykk på siste ordet.

Den tidligere storscoreren fra Senja blir stor i øynene når han snakker tilbake med om årene som fulgte.

– Da begynte det bare å «ause» inn med mål og jeg kom meg til slutt til TIL, som var den ultimate drømmen. Så de årene med David (Lundblad) i 2014 og 2015 i Senja, det var et par eventyrår, som ledet til det som bli høydepunktet i karrieren, det å være i TIL i 2016. Selv om jeg endte opp med i underkant av 30 minutter, så var det et drømmeår, jeg får frysninger bare jeg tenker på det, så artig var det, sier Johnsgård, og fremhever cupkampen mot Mjølner.

– Og jeg fikk starte én kamp for TIL, borte mot Mjølner. Det ble to mål, som var en syk opplevelse, og vi vant 2–0. Så jeg ser tilbake på den tiden, selv om jeg skulle ønske jeg spilte mer, med et stort smil. Jeg storkoste meg, sier han.

På oppfordring å se tilbake på høydepunkter og nedturer i karrieren, gir Johnsgård en nokså kronologisk gjennomgang av karrieren.

– Når du gjør noe for første gang, er alltid ting som skiller seg ut. Da jeg kom til TUIL i 2007 og vi spilte i 1.-divisjon, tenkte jeg at det å leve av fotballen er ingen problem. Jeg var 20 år og kom inn fast der. Jeg hadde det veldig bra, gjorde det bra og laget gjorde det bra. Det var mye folk på kampene, og «Tindfotingan» og supportgrupperingen som var der da, det var rett og slett en helt egen tid i TUIL det der, det skapte sånn ramme rundt kampene som bare var helt magisk å være en del av. Så ble det noen år med nedturer der jeg slet med skader, og ikke kom virkelig tilbake før i 2010. Jeg opererte kneet, og det var en bruskooperasjon der, så den tiden var jo tung, men det blir et høydepunkt når man kommer tilbake fra alvorlig skade og bare kjenne at du klarer å spille fotball igjen, sier Johnsgård.

Han skulle ønske han spilte mer i 2011 da TUIL satt målrekord i 2.-divisjon, men slik ble det ikke, men i 2012 startet oppturen da han dro hjem til Senja.

– Kanskje for første gang siden 2007, følte jeg meg igjen som en god fotballspiller da jeg gikk på lån til Senja i 2012, scoret åtte mål på åtte kamper og vi endte på 3.-plass i 2.-divisjon og det ble starten på en sammenhengende oppturen som ledet til 2016 og TIL-kontrakten, som selvfølgelig er det artigste. Jeg tenkte da jeg scoret mot Mjølner, selv om det var i cupen; «yes, jeg har scoret for TIL», jeg har faktisk gjort det. Det var bare en enorm lettelse og glede da jeg gjorde det, og den dagen blir jeg å huske for bestandig. da tenkte jeg at jeg var skikkelig i gang, det er Brann hjemme til helga, nå får jeg kanskje sjansen. Jeg fikk jo ikke spille den kampen, men du får en sånn «go» av en sånn kamp og begynner å drømme igjen.

Til tross for utallige scoringer, opp- og nedrykk og en eliteseriekontrakt i en alder av 29, er det til syvende og sist folkene som Christer Johnsgård vil trekke frem etter et langt liv i fotballen.

– Det absolutte høydepunktet å se tilbake er alle folkene jeg har møtt opp igjennom. Det er utrolig mange fine folk i fotballfamilien, spesielt her i Troms. Og de finnes i alle klubber, sier 34-åringen.

Tatt opp løping

I dag bor Johnsgård på Kvaløya, med en strekning på 12 kilometer til NRK-jobben. Ofte tar han nå føttene fatt for å nå til eller fra. For trening klarer han ikke legge helt fra seg.

– Nå må jeg bare trene når jeg kan, og har skjønt at jeg har blitt avhengig av det. Når du har holdt på og trene hele livet, klarer man ikke helt å slutte, of må bare finne nye måter å holde seg i gang på, så nå blir det en del løping. Jeg vil ikke si at jeg satser, men jeg er et konkurransemenneske, og springer hele tiden, men nå er kanskje konkurransen mer mot meg selv.

Blant annet har han blitt utfordret til å løpe fjelløpet Sans Senja.

– Jeg har blitt utfordret på det og må nok hive meg med på det.

– Og så ser vi deg kanskje på startstreken på Midnight Sun Marathon?

– Det må jeg kanskje. Du skal ikke se bort fra at jeg løper mila der eller noe.

Og for å legge litt ekstra press på eventuelle forventninger til MSM, spør iTromsøs reporter om personlig rekord på mila og eventuelt tidsmessig mål for løpet.

– Jeg tror jeg har vært på 38 på mila nå. Jeg begynte å springe sånn passelig i november, så jeg må vel under det da. Så får vi se hvor bra det går. Jeg gjør det mest bare for at det er gøy, smiler den NRK-ansatte, løpeglade småbarnsfaren og tidligere fotballspilleren.