«Alle har rett til en trygg heim i Senja»

SVAKT: – Kanskje må vi be Husbanken om å se i nåde til oss for det svake vedtaket vi gjorde i desember. Vi gjør et nytt og bedre vedtak i mars, skriver Herbjørg Valvåg.   Foto: Mathias Brobakk Nordgård

nyheter

I siste møte i Senja formannskap hadde vi besøk fra Husbanken. Det var nyttig. Senja kommune har muligheter for å bli en bedre aktør for å sikre alle innbyggerne en trygg heim.

I kommunen vår har vi 143 barn som lever i familier med lav inntekt og som bor trangt i leid bolig. Videre har vi 83 uføre over 18 år som bor sammen med foreldre. Senja kommune disponerer i dag 389 boenheter som det skrives husleiekontrakt på. Av disse er 279 i kommunens eie og 110 innleid til videre kommunal utleie. Disse tallene gir et bilde på at vi har mange, flest familier, men også enkeltpersoner, som sannsynligvis er ufrivillig bundet til å leie kommunal bolig. I tillegg finnes det er uvisst antall andre som strever med å komme inn i boligmarkedet, spesielt unge mennesker som leier privat eller bor hos familie. Videre er det viktig å være oppmerksom på dem som kan tenke seg å flytte til Senja kommune.

Senja kommune bør ta imot utfordringa om å ta i bruk de ordningene som Husbanken forvalter. Det bør være lett å være tverrpolitisk enige om at god boligstandard sikrer folks levekår og gir barn trygge oppvekstsvilkår. I tillegg vet vi at det er mer lønnsomt å eie enn å leie. Det lønner seg for det enkelte hushold, og det lønner seg for kommunen!

Husbanken oppfordrer Senja kommune til å ta i bruk leie for å eie-ordninga, en god erstatter for kommunale utleieboliger. Her gir Husbanken tilskudd til å bygge, kjøpe eller bygge om boliger. En familie som så langt ikke oppfyller krav til å kunne betjene lån for boligkjøp, kan få en tidsavgrensa og gunstig leieavtale basert på at de skal kunne spare opp egenkapital for å kunne kjøpe boligen. Slik kan kommunen, med støtte fra Husbanken, jobbe for at familier tar viktige steg videre i egen boligkarriere, samtidig som kommunen ikke blir hengende fast med å eie boliger i stort antall og med skrikende behov for vedlikehold.

Ordninga med startlån er et sterkt boligsosialt virkemiddel. Startlån kan gis til barnefamilier, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne eller andre som står i en uegna boligsituasjon og enten vil kjøpe bolig eller utbedre/tilpasse boligen sin. Ordninga forvaltes av kommunen på vegne av Husbanken. Ved budsjettbehandlinga i Senja kommune i desember hvert år bestemmes det hvor stor potten til startlån skal være. For 2021 er beløpet 40 millioner. Det er altfor lite! Antakelig dekker det knapt de søknadene som allerede ligger inne på kommunens boligkontor.

Etter møtet med Husbanken har jeg skaffa meg oversikt over situasjonen rundt startlån-ordninga. Jeg har kontakta rådmann og boligkontor, samt ordfører. Ordføreren vil ta opp spørsmålet om mulig utvidelse av startlånpotten i kommunestyrets møte 4. februar. Budsjettregulering med øking av potten til startlån kan forhåpentligvis skje i kommunestyrets marsmøte. Kommunen vil ha minimale kostnader ved å øke kapitalen for startlån. Risikoen ved at noen ikke skal klare å svare for sin gjeld er meget lav og deles mellom Husbanken og kommunen.

Dersom vi sammenligner oss med noen andre kommuner, viser tall på bruk av startlån i 2020 dette: Bodø 189 millioner, Rana 74 mill., Harstad 57 mill., Senja 40 mill. Antakelig har Senja noe å lære av disse kommunene. Dessverre er det kanskje slik at vi 2020 har gitt avslag til flere unge familier som satser på å etablere seg med egen bolig. Vedtektene for startlånordninga i Senja kommune av desember 2019 trenger også å revideres.

Husbanken prioriterer i 2021 å bedre boforholdene for barn og unge. I Senja kommunes plan «Et hav av muligheter» sier vi at vi skal være Barnas kommune, og et viktig punkt for politisk handling lyder slik: «Kommunen skal ha en bolig-, arbeidslivs-, sosial og integreringspolitikk som reduserer antall fattige barnefamilier og har som mål å utjevne forskjeller. Vi skal styrke det forebyggende arbeid overfor barn og familier i utfordrende livssituasjoner». Videre uttrykker planen at Senja kommune skal være et godt sted å leve hele livet. Da satses det på stedsutvikling og bolyst i hele kommunen med blant annet dette punktet for politisk handling:

«Bidrar til å utvikle et boligtilbud som reflekterer ønsket og forventet befolkningsvekst, befolkningssammensetning og husholdningstype. Tilby gode, varierte og attraktive boalternativer i hele kommunen gjennom livsløpet, som inkluderer ressurssvake i boligmarkedet. Aktivt bruke Husbankens økonomiske ordninger i det boligsosiale arbeidet».

Litt knudrete formuleringer til tross. Senja kommune med administrasjon og politikere har viktige boligpolitiske jobber å gjøre. Vi må begynne med å utvide startlånpotten straks. Kanskje må vi be Husbanken om å se i nåde til oss for det svake vedtaket vi gjorde i desember. Vi gjør et nytt og bedre vedtak i mars: Potten til startlån må tredobles til 120 millioner kroner!