Bosetting førte til millionsmell — nå krever kommunen hjelp fra staten

Lavangen kommune bidro sterkt under flyktningkrisen i 2015. Nå koster bosettingen kommunen dyrt.

ØKONOMISK TRØBBEL: For Lavangen kommune medfører de løpende barnevernsutgiftene et sterkt begrenset handlingsrom.   Foto: Ulf Antonsen

nyheter

Lavangen la til rette for integrering, bygde nye boliger og bosatte 60 flyktninger det første året. De ønsket seg særlig barnefamilier, og ble nominert til bosettingsprisen i 2015.

NRK melder nå at alle barna i en flyktningfamilie ble overtatt av barnevernet, og spredt rundt i landet. Lavangen blir sittende igjen med regningen på flere titalls millioner.

– Helt uforståelig

Grunnen til at Lavangen blir sittende igjen med regningen er at barnevernloven sier at det er kommunen som vertskap idet vedtaket fattes, som må ta de løpende barnevernsutgiftene. Dette gjelder uavhengig av hvor vedkommende senere måtte være bosatt. Samtidig går innbyggertilskuddet til den nye hjemkommunen.

– For meg er det helt uforståelig, det er ikke logikk i det. Utgiften og inntekten må gå hånd i hånd, sier ordfører Hege Beate Rollmoen (Ap) til NRK.

Men ordføreren er likevel klar på at de ikke angrer på bosettingen.

– Det er feil å si at vi angrer. Vi kan ikke angre på å gi noen et trygt og godt hjem. Men det er trist at det ikke ble opplyst om konsekvenser.

ULOGISK: For ordfører Hege Beate Rollmoen (Ap), er reglene helt uforståelig og uten logikk.  Foto: Ulf Antonsen

Lover ingen regelendring

Ifølge NRK har Lavangens kommunedirektør estimert at bare de faste utgiftene vil ha en sluttsum på 72,7 millioner kroner innen barna er 18 år. Da er det ikke iberegnet at det også ofte knyttet ekstra kostnader til slike barn, fordi de har behov for tilrettelagt undervisning og helsehjelp.

Den stor millionsummen utgjør ifølge statskanalen halvparten av Lavangens årsbudsjett.

Sammen med Årdal kommune i Vestland, som er i samme situasjon, har Lavangen forsøkt å få Barne- og familiedepartementet til å endre regelverket.

Barne- og familieminister Kjell-Ingolf Robstad skriver i et svar til NRK at han har stor forståelse for at kommunene er i en krevende økonomisk situasjon. Han lover likevel ingen endring i regelverket og påpeker at loven er utformet slik for å sikre at noen tar ansvar for barna, uansett hvor de bor.

Sterkt begrenset handlingsrom

Departementet mener krise-skjønnsmidler fra Fylkesmannen er løsningen. Lavangen har hatt flere møter med fylkesmann og stortingspolikere de siste tre årene, og fått 6 millioner kroner fra Fylkesmannen.

Det er langt fra nok, da utgiftene i 2017 alene var på 7 millioner kroner og er forventet å være 5 millioner per år i lang tid fremover.

Fylkesmann i Troms og Finnmark, Elisabeth Vik Aspaker, mener saken er spesiell og mener det må diskuteres om man nasjonalt må gi en håndsrekning til Lavangen kommune.

De løpende utgiftene fører til et sterkt begrenset handlingsrom for Lavangen. Både ordfører og kommunedirektør krever nå hjelp fra staten og regjeringen.

– Jeg synes det er urettferdig at staten ikke tar regningen. Det er jo innbyggerne her som må betale regningen i form av dårligere tjenester, sier ordfører Rollmoen.