Raymond Larsen 1966–2020, til minne

MINNE: Raymond Larsen døde 14. mai, 54 år gammel.   Foto: Folkebladet

nyheter

Tidligere journalist og vaktsjef i Folkebladet, Raymond Larsen (f. 1966), døde brått og uventet 14. mai. Han ble bisatt i Trondheim 3. juni. Vi er mange tidligere aviskolleger, fotballvenner og kamerater som setter stor pris på at familien inviterer til urnenedsettelse på kirkegården på Bjorelvnes mandag ettermiddag, slik at vi får ta farvel med en fantastisk flott fyr som fikk et alt for kort liv.

Jeg har mange gode fotballminner sammen med Raymond, fra aldersbestemt fotball og ti sesonger på A-laget til Finnsnes IL. Raymond var den selvsagte kaptein, og et forbilde for oss andre med sine kompromissløse holdninger og evne til å holde laget sammen, enten du var rutinert ringrev eller ung jypling. Raymond var også en glimrende spiller, med eminent teknikk, en balanse av en annen verden og en «timing» i hodedueller så perfekt at man skulle tro han var to meter høy. Det var han ikke. Men han var god, så god at han som første FIL-spiller gjennom tidene ble innkalt til landslagssamling, for gutter 16 år.

Helge Nitteberg og Anders Berntsen beskrev i et minneord i Folkebladet i mai sterkt og direkte hva Raymond betydde for mange unge fotballspillere på Finnsnes — i en årrekke som trener for aldersbestemte klasser i FIL. Han var et forbilde, en voksenperson de så opp til og beundret, som lærte dem mye mer enn fotball. Han var en lagspiller i alle sammenhenger.

Han tok også «en for laget» i Folkebladet. Han var et midtpunkt, en som fylte rommet med høylydt humor og klare meldinger. Men han var også en som lyttet, som brydde seg om andre, som viste ekte engasjement spesielt for de som hadde det tøft. Han var en du går i krigen med.

SEIER: Slik vi minnes Raymond, her fra seieren i Nord-Norge Cup i 1981, som kaptein på FILs småguttelag.  Foto: Folkebladet

Raymond ble fast ansatt i Folkebladet 1. mai i 1993, etter en periode som frilanser. Han var fersk i journalistikken, men markerte seg raskt som faglig sterk, uredd og direkte. Som de fleste sportsjournalister i et lite lokalsamfunn var han også omstridt, men først og fremst mye lest og diskutert. Han fikk sin journalistiske ilddåp i Team Nord-Norge under OL på Lillehammer i 1994, da Bardu-gutten Fred Børre Lundberg tok gull og Målselv-gutten Bjarte Engen Vik tok bronse i kombinert.

Raymond jobbet i Folkebladet helt til han flyttet til Trondheim i 2012. De siste årene var han nyhetsjournalist og vaktsjef. Han elsket å grave grundig i saker, han hadde lav autoritetsrespekt og ga seg aldri. Som vaktsjef satte han minst like store krav til seg selv som til journalistene. Kravet om etterrettelighet, fakta og kvalitet var kompromissløst.

Raymond var først og fremst et godt menneske, bunn ærlig, åpen og direkte i stilen. Han betydde mye for oss i fotballmiljøet — og mye for oss i Folkebladet.

Våre tanker går i dag til samboer Heidi, barna Alexander og Benedicte, stedatter Henriette, mamma Randi og pappa Otto, og søsknene Jan-Otto, Stig og Monica og resten av familien.

Fred med ditt minne, gode Raymond!

Steinulf Henriksen