Wilsgård bekymret over miljøtrøbbel i laksenæringen

Kostnadene i laksenæringen er blitt 18 milliarder høyere på seks år, ifølge sjømatanalytikere. Det melder Dagens Næringsliv.

BEKYMRET: Fredd Wilsgård, daglig leder i Wilsgård fiskeoppdrett, er bekymret over miljøtrøbbel i laksenæringa.  Foto: Vidar Bjørkli

nyheter

En stor del av de økte kostnadene skyldes miljøtrøbbel. Samtidig har ikke oppdretterne økt produksjonen av laks nevneverdig siden 2012.

– Det kostet oppdretterne 18 milliarder kroner mer å produsere nesten samme volum i 2018 som 2012, sier senioranalytiker Lars Daniel Garshol i konsulentselskapet Kontali til Dagens Næringsliv.

Bekymret

Laksegründer, Fredd Wilsgård, er bekymret over tallene, og mener at en stor del av de økte kostnadene går til å bekjempe lakselus og andre sykdommer.

– Sykdom har høy pris. Det er enorme kostnader ved sykdom. Det er bare å sjekke inntjeningen til brønnbåtene og servicebåtene vi bruker til lusehåndtering. De har en hinsides inntjening, sier Wilsgård til DN.

– Kostnadene løper løpsk. Det er veldig bekymringsfull økning i kostnader. Det er bare fem år siden lakseprisen var 35 kroner kiloen, og det er under dagens kostnadsnivå på 40 kroner, legger han til.

Wilsgård sier videre at næringen har en stor jobb å gjøre.

– Vi har en jobb å gjøre med lakselus. Vi må finne andre løsninger. Det er ingen som er mer opptatt av miljø enn fiskeoppdretterne. Ingen er mer tjent med å ha god biologi enn oppdretterne.

Wilsgård er ikke enig med spesialrådgiver Trygve Poppe i Pharmaq, som i DN kritiserte oppdrettsnæringen for uhemmet vekst og mente miljøbildet var «verre enn på mange år».

– FN sier at landene må produsere mer sjømat. Hva er Poppes løsning? Han uttaler seg om skjorten når han bare har kunnskap om én knapp. Det som må skje er at vi må bli enige om hvilke fotavtrykk vi aksepterer for hele den norske matproduksjonen, sier Wilsgård.

“Vanvittig laksepris”

Som et resultat av null vekst og økt etterspørsel, har prisene og profitten blitt rekordhøye.

– De høye lakseprisene har berget næringen gjennom den ekstreme kostnadsøkningen. Lav valuta og null vekst har skapt en vanvittig laksepris. Vi tjener godt selv om kostnadene har løpt løpsk, sier Wilsgård til DN.

Miljøproblemene har i tillegg ført til at oppdrettere må redusere slaktevekten. I 2012 var den på 4,7 kilo, mens den nå er på 4,3 kilo. Det kan potensielt innebære et verditap på seks milliarder kroner i året.

– Lavere slaktevekt henger sammen med risiko for sykdommer. Da Chile hadde sykdomsproblemer, stupte slaktevekten nedover, sier Wilsgård.