Lærlingsituasjonen i Midt-Troms:

– Kommunene må ta inn flere lærlinger

Fylkesråd for utdanning, Roar Sollied (V) sier det er svært viktig at kommunene i Midt-Troms tar inn flere lærlinger og lærekandidater. Best i «klassen» er småkommunene Lavangen og Dyrøy.

har mange: Dyrøy kommune scorer høyt på antall lærlinger i forhold til innbyggertallet. Her er lærlingene: Fra venstre: Vilde Nordahl, Sander Ludvigsen, Karoline Christiansen og Ismat Kahn. Daniella Stensvik var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Privat 

«De unge kan vite at sjansen er stor for å få jobb nær familien og hjemstedet om de kvalifiserer seg»

Roar Sollied
Å være lærling:
  • Å være lærling betyr at du får opplæring i et fag som leder fram til et bestemt yrke. Du er en fremtidig fagarbeider under utdanning.
  • Når du er lærling kombinerer du teori og praksis. Du får opplæring av erfarne arbeidskollegaer og er tett på arbeidslivet.
  • Normalmodellen for en yrkesfaglig utdannelse er to år i skole og to år i bedrift som lærling.
  • Du som lærling/lærekandidat skal være aktiv og engasjere deg i opplæringen. Det følger både plikter og rettigheter med et læreforhold.
nyheter

Kommunene og fylkeskommunen er også arbeidsgivere for mange lærlinger og lærekandidater. I Midt-Troms er det for tida 65 løpende kommunale lærlinger.

Svært viktig å ta inn flere

Sett i forhold til folketallet er det Lavangen og Dyrøy som kommer best ut med over 5 per 1000 innbyggere, Tranøy har 3 per tusen og Berg og Salangen 2 per tusen innbyggere. De øvrige ligger under Samfunnskontraktens målsetting om minst 2 per tusen innbyggere. Torsken har ingen lærlinger. Snittet for Midt-Tromskommunene er 1,9. De fire nordligste kommunene i Troms skiller seg ut svært positivt. Samlet ligger de på det dobbelte av Midt-Troms: Hele 4 per tusen innbyggere.

– Det er utfordrende, men svært viktig at kommunene klarer å ta inn flere lærlinger og lærekandidater. Det gjelder fremfor alt i helse- og oppvekstfagene, som kan sikre tiltrengt rekruttering til kommunal helsetjeneste, men kommunene kan også ta inn lærlinger innenfor mange andre yrkesretninger, for eksempel innenfor kontor, IT og teknisk, Sollied.

Flere: Fylkesråd Roar Sollied oppfordrer kommunene til å ta inn flere lærlinger. Foto: Tore Skadal  Foto: Picasa

 

Økt behov for kvalifiserte

Stadig flere av søkerne i Troms får læreplass. Det slår også positivt ut på gjennomføringsstatistikken. Etter fylkesrådets anbefaling har Fylkestinget vedtatt å øke lærlingebudsjettet med 10 millioner kroner for 2019. Da tar man høyde for enda flere lærlingtilskudd og tyve flere fylkeskommunale lærlinger. Noen av disse vil også ha sitt virke på skolene i regionene.

– Vi er i en heldig situasjon ved at vi har godt om jobber i nord, men bedriftene trenger mer kvalifisert arbeidskraft enn før, sier Sollied.

Gode sjanser for jobb

– Nedsida er at følgelig at det blir vanskeligere å være ufaglært, og for arbeidslivet blir ungdomskullene for lave til å kunne tiltrekke seg nok og riktig arbeidskraft, sier han.

– Flere må flytte til nord, og vi har satt i gang en ny strategi i fylkeskommunen for å øke kvalifiseringen av alle voksne, hvor enn de bor. Det er uansett god grunn for folk i Midt-Troms til å være optimistiske: Det er utsikter for god næringsvekst, så de unge kan vite at sjansen er stor til å få jobb nær familien og heimstedet om de kvalifiserer seg med fagbrev, – eller etter universitetsstudier, ikke minst som lærere eller sykepleiere, sier fylkesråden.