Prosjektleder Karl Erik Bekkeli i Salaks AS, som starta prosjektet som student, innrømmer at det blir noen svært spente uker inntil Fiskeridirektoratet har bestemt seg.
Vil doble produksjonen
Og det står utvilsomt mye på spill. Det kan bli investeringer opp mot 800 millioner kroner om direktoratet gir grønt lys for ni nye utviklingskonsesjoner. FjordMAX vil produsere 7020 tonn biomasse.
– Hvor mange arbeidsplasser kan dette dreie seg om?
– I forhold til i dag vil vi doble produksjonen med FjordMAX. Har vi 100 ansatte i dag kan det fort bli opp mot 200 om FjordMAX realiseres. Vi samler jo flere lokaliteter på en. Men det er klart at vi vil også effektivisere produksjonen. Isolert sett vil det kanskje bli 5–10 nye arbeidsplasser på FjordMAX. Men det vil skape mange nye arbeidsplasser som på brønnbåter, smolt- og storsmoltproduksjon på land, og slakteri. Det er her veksten blir størst, sier han.
Salangsfisk blir for lite
– Får vi gjennomslag for prosjektet har vi arbeid i veldig lang tid. Om FjordMAX realiseres vil for eksempel nye Salangfisk på Salangsverket være for lite, sier han.
– I tillegg vil denne type produksjon kreve helt nye kompetansearbeidsplasser, med blant annet mer teknisk bakgrunn. Det vil i tillegg kunne gi grobunn for nye næringer, for eksempel videre-utnyttelse av fiskeslam til for eksempel gjødsel og biogass, fortsetter Bekkeli.
Vil redusere fotavtrykket
– Og dette er et miljøvennlig konsept?
– Ja, vi ønsker med dette å redusere fotavtrykket både i forhold til utslipp, lus og rømning. Også i forhold til smitte-fare og sykdom er dette miljøvennlig. Med dette konseptet kan man produsere mer på det arealet en allerede er på. Vi vil med dette unngå arealkonflikter. Vi er opptatt av utnytte de arealene vi allerede har på en best mulig måte, sier Bekkeli.
– Vi vet at vi er nummer tre i køa nå hos direktoratet. Så det er i hvert fall tre uker til vi får svar. Vi kan regne med behandlingstid på mellom tre og seks uker, sier Bekkeli.
Et trangt nåløye
– Og hva sier din magefølelse?
– Den er god. Jeg føler at vi har gjort det vi kunne, vi har brukt mye ressurser, tid og krefter på prosjektet. Det er jo også begrensa hvor mye en tør å satse før en vet noe sikkert. Men jeg føler vi ikke kunne gjort så mye mer. Nå er det opp til direktoratet, sier han.
– Mange får avslag på ut- viklingskonsesjoner?
– Ja, det er et utrolig trangt nåløye å komme gjennom. Det er ingen selvfølge å nå fram. Du skal oppfylle mange kriterier. Du kan ha en god idé og et godt konsept. Men er det ikke betydelig innovasjon, hvis noe tilsvarende er gjort før blir du avfeid med en gang, sier han.
Samler opp over 90 prosent
– Er FjordMAX et unikt prosjekt?
– Ja, vi anser totalkonseptet som unikt. Det er sammen- setningen av alt som er spesielt. Men det er også enkeltelementer i prosjektet som er innovative. Men hovedtyngden ligger nok i totalkonseptet, sier han.
– Vi har ettersendt enormt mye materiale som flere studier til direktoratet. Blant annet har Sintef gjort to ulike simuleringer på hvor effektiv oppsam- linga av slammet er i FjordMAX-systemet. Vi ser at vi klarer å samle opp over 90 prosent. Så om vi hadde tredobla produksjonen i Storvika eller ved Mjøsundet hadde vi kun hatt en tredjedel av utslippet i forhold til i dag, sier han.
Kan komme nytt slakteri
Folkebladet spurte eier Odd Bekkeli om slakteriet i Rotvika har kapasitet til å ta unna en dobling av produksjonen.
– Det er et godt spørsmål. Det er jo et dilemma. Vi har jo muligheter for en kapasitetsøkning ved slakteriet i Rotvika. Vi har for eksempel aldri kjørt med doble skift som mange av de andre gjør. Vi har muligheter som å sette inn en sløyemaskin til. Men får vi en slik økning er det vel bare et tidsspørsmål før det kommer et nytt slakteri, sier han.
– På Salangsverket?
– Nei, det er jeg ikke sikker på. Det må vi i tilfelle se på. At vi har alt på Salangsverket er vel kanskje ikke helt heldig det heller, sier Bekkeli.
– Er du spent på hva direktoratet havner på?
– Ja, jeg er jo litt spent. Men vi har også andre spennende prosjekter vi jobber med, svarer Bekkeli.