At mange veier sliter grunnet vedlikeholds-etterslepet er ikke en ukjent sak. Folkebladet har selv omtalt flere områder hvor reaksjoner på dårlig vei har vært adressert. I Målselv stiller flere bussjåfører seg disponible til å frakte fylkespolitikere og stortingspolitikere over veiene de til daglig kjører med lokalbefolkningen.
– Det virker som om de mindre veiene blir glemt når pengene på vedlikehold skal deles ut. Det virker som veiene på bygda ikke betyr noe lengre. Nok er nok, nå må noe gjøres, sier bussjåfør Jon Harald Nysted til Folkebladet.
Se video nederst i saka
Forferdelige veier
Den erfarne bussjåføren fra Øverbygd i Målselv, beskriver veiene som langt fra gode nok.
– Veiene er forferdelige. Det er mye tungtransport også på de mindre fylkesveiene. Så er det totalt nedkjørt. Det er dype hjulspor med høydeforskjell på 20-30 centimeter. Når det ikke blir reparert og fylt skikkelig, så holder ikke veien, sier Nysted.
Kollega og bussjåfør Kjetil Nilsen er enig med Nysted. Veiene må tas tak i.
– Veiene er i en forferdelig forfatning rett og slett. Dessverre er det lite og ingenting som blir gjort. Så man sliter når dagen er omme. Slik har det vært i flere tiår. Da veiene rundt Tamokdalen ble bygget var det ingen som den gang kunne tenke seg at en lastebil skulle ha et akseltrykk på mer enn seks tonn. Nå er det oppe i ti tonn. Det er de ikke bygget for. Slik blir veiene ødelagte, legger Nilsen til.
Trafikkfarlig
For å unngå å ødelegge bussen, eller reisen, skapes trafikkfarlige situasjoner.
– For å ha det til en grad behagelig både for bussjåfør og passasjerer må man kjøre der det er mest hensikts-messig. Da kan det være at en kommer på feil side av veien for å unngå de verste områdene. Det er trafikkfarlig, men det er realiteten, sier Nysted.
Etterslepet
– Hva skal til at veiene skal bli i bra forfatning?
– Først og fremst er det penger som må på bordet. Det er penger i systemet, her må sekken åpnes. Entreprenører og flere andre er villig til å stille opp med arbeidskraft for å få dette i gang så raskt som mulig, sier Nysted.
Etterslepet på veiene anslås å være på 8 milliarder i Troms og 20 milliarder i Nord-Norge. Troms har 3.000 kilometer fylkesvei hvorav flere områder ligger på lista over veier som bør oppgraderes.
– Jeg synes det er trasig å høre når Fylkesråd for samferdsel, Ivar B. Prestbakmo i radio og avis snakker om etterslep i flere år. Når skal man komme i gang med etterslepet? Få ut fingeren, og begynn å ta igjen fortest mulig, ber Nysted.
Befaring
For ni år siden ble det gjennomført en befaring med bussjåførene og Statens vegvesen. Dette bar frukter med at enkelte av veiene i året etter ble tatt tak i. Nå håper yrkessjåførene at politikerene også blir med på tur.
– Vi skal vise frem de verste veiene, og de er det mange av. Både Fylkesråden for samferdsel og Samferdselsdepartementet er velkommen til å bli med på tur i distriktene, avslutter Nysted.
Fylkesråden: – Ikke i nærheten av å ha nok økonomi
Fylkesråden mener dagens rammer fra staten bidrar til at det ikke er nok økonomi til å løse etterslepet på flere tiår.
Ivar B. Prestbakmo, Fylkesråd for samferdsel og miljø sier de er veldig klar over veiproblematikken, men skylder på rammene fra staten for at lite blir gjort.
– Fylkeskommunene har presset på ovenfor regjering og storting for å få et nasjonalt etterslepsprogram til landets fylkesveger, men stortingsflertallet har dessverre sagt nei. Men vi vil fortsatt presse på. Med dagens rammer fra staten er vi ikke i nærheten av å ha nok økonomi til å løse etterslepet på flere tiår, skriver Prestbakmo i en tekstmelding til Folke-bladet.
Befaring
Senest i sommer kjørte Prestbakmo, som for øvrig er fra Salangen, på flere av de dårlige fylkesveiene.
– Jeg har full forståelse for ønsket om opprusting fra sjåførene. Etterslepet på fylkesveiene i Norge gjør at det vises og merkes godt dessverre, på veier i stort sett alle kommuner i Troms. Fylkeskommunen har gjennom Statens vegvesen som vår vegadministrasjon god oversikt over tilstanden på vei-ene, sier fylkesråden.
Bussjåførenes oppfordring om en befaring, er ikke utelukket, skriver Prestbakmo.
– Vi kan sikkert finne tidspunkt for befaring, det får vi komme tilbake til, skriver han og legger til at han ikke er imot at også Samferdselsministeren blir med på befaringen.
Økonomisk handlingsrom
Samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen skriver i en e-post til Folkebladet at det er viktig å bygge opp landets infrastruktur.
– Dagens regjering har styrket satsingen på veiene kraftig gjennom betydelig økte bevilgninger. Det er fylkene som styrer og bestemmer over fylkesveiene og regjeringen har gitt økt handlingsrom for fylkene til å prioritere opp fylkesveier. Vi har økt de direkte bevilgningene til skredsikring, og midler til opprusting og tunnelsikring av fylkesveier, som bevilges gjennom rammetilskuddet, er om lag tredoblet. Samtidig er kommuneøkonomien nå den beste på over 20 år. Det gir økonomisk handlingsrom for fylkene til å prioritere opp vedlikehold av fylkesveier innenfor sine fylkesbudsjetter, skriver han.
Samferdselsministeren er ikke fremmed for tanken på en befaring med bussjåførenei Målselv.
– Jeg noterer meg at de ønsker å invitere meg til en befaring og ser fremt til å motta en invitasjon på dette, avslutter Solvik-Olsen.