– I sum så har det vært ei utvikling på alle områder, og det er det som gjør det ekstra spennende å holde på med fiskeri på Senja. Det er ingen andre regioner som har det mangfoldet, sier fiskekjøper Egil Johansen fra Botnhamn.
Han ramser opp kystflåte, fiskeindustri, vanlig tradisjonelt fiske, pelagisk, rekeneæring, laksenæring, smoltanlegg og videreforedling av laks.
Selv mener han at storsamfunnet ikke har tatt inn over seg det mangfoldet som befinner seg i fiskeriregionen Senja.
– Jeg tror ikke de har skjønt det. En ting er den verdiskapningen vi har i dag, men vi vet jo at det kommer nye ting med tanke på utvikling i tillegg til den tradisjonelle veksten i fiskeriet. Det være seg alt i fra stoffer som hentes ut av råvarene fra havet og brukes til legemidler i tillegg til andre ting. Da er det de som har størst mangfold i næringen som er de mest bærekraftig på sikt. Det mener jeg vi ikke har lagt godt nok til rette for. Det være seg veier, telefondekning, strøm og den slags infrastruktur, sier Johansen.
Han mener det er mange slike utfordringer i fremtiden.
Klar beskjed
Selv om Johansen ser at det er mange utfordringer, liker han å fremsnakke næringen.
– Jeg liker i utgangspunktet ikke bare å fokusere på det som er utfordrende, men også det som er spennende. Det er redere som investerer store beløp i nye båter, landnæringen investerer i nytt og moderne utstyr. Det jobbes med nye foredlingsanlegg på Senja innenfor biprodukter. Det er snakk om et nytt lakseslakteri innenfor regionen.
Men for at fiskeriæringen skal kunne opprettholdes og ikke minst vokse i Senja-regionen er Johansen klar på at de som styrer de store linjene i fiskeriet må få øynene opp enn det de har i dag og hvilke utfordringer næringen står overfor i fremtiden.
– For meg betyr det lite om det er rød-grønn eller blå-blå regjering, vi forholder oss til den sittende regjering. Men der er en del gamle ting som leveringsforpliktelser og kvotesystemet som har vært diskutert i 25 år. Det er viktig å bli ferdig med slike diskusjoner slik at næringen kan få klar beskjed og komme seg videre.
Særordninger
Johansen peker også på en del særordninger innenfor fiskeriet som han betegner som merkelig.
– Det er nå rundt 16 år siden det ble innført såkalte strukturordninger. Også her trenger vi å få klar beskjed om hvordan det blir videre slik at vi har noe konkret å forholde oss til. Først da kan man legge planer for fremtiden, sier fiskekjøperen.
– Hva vil din klare oppfordring være i den kommende fiskeripolitikken?
– Det vil være mest mulig forutsigbarhet. Få bort de tingene som har vært diskutert i mange år, slik at vi ikke forstyrres av uvesentligheter og kan bygge fremtidens fiskeri i Senja-regionen. For det tjenes penger i næringen og det er investeringsvilje, men stikkordet er forutsigbarhet.
Reder på Husøy, Rolf Bjørnar Tøllefsen, er klar på at de største utfordringene de står overfor et hvordan strukturkvotene skal legges opp i fremtiden.
Forutsigbarhet
– Ingen vet hva som skjer og når man nå skal handle nye kvoter begynner bankene å regne, for de låner ikke ut penger uten sikkerhet, og da må vi vite hva som skjer. Vi vet ikke om kvotene går tilbake til gruppa, eller om de går tilbake til staten. Det som skjer da er at man ikke får bankene med lengre på å investere og vi vil ikke få noen fornyelse av flåten, sier Tøllefsen.
Han håper at dette blir tatt opp i debatten på Husøydagan.
– Dette er noe alle som har båter og driver med fiskeri lurer på, sier Tøllefsen.
Han peker også på veiutbedring på Senja for å få transportert fisken ut fra Husøy.
– Det er større og større mengder med fisk som skal transporteres ut fra Senja og vi kommer å få store utfordringer rundt dette hvis det ikke gjøres noe med veiene. I tillegg mener jeg en helårsferge mellom Botnhamn og Brensholmen ville hjulpet masse på for å lette på trafikken som i dag går over Gisundbrua og gjennom Finnsnes sentrum, sier Tøllefsen.
