Lørdag er Salmar-gründer Gustav Witzøe på plass på Husøy på Senja i forbindelse med Husøydagan. Der skal han holde en orientering som nok av mange er lenge etterlengtet, nemlig om hvor oppdrettsgiganten velger å etablere sitt annonserte anlegg for slakting og videreforedling av laks.
Etter det Folkebladet kjenner til har det stått mellom Øyjordneset industriområde i Sørreisa og Klubben næringspark i Lenvik.
– Et havbrukseventyr
Uansett hvor storsatsinga legges vil det utvilsomt bety mye for både lokalsamfunnet og regionen som helhet. Det er i hvert fall ikke Berit Flåmo, ordfører i Frøya kommune, i tvil om.
– Det blir helt sikkert et fantastisk opplegg det der, sier hun når hun får høre om annonseringa som står for trappene.
Og det sier hun på ingen måte ubegrunnet. For nettopp øykommunen Frøya har opplevd en kraftig opptur det siste tiåret etter at Salmar etablerte verdens største anlegg for slakting og bearbeiding av laks der i 2010. Anlegget Innovamar sysselsetter i dag mellom 400 og 500 mennesker.
– I kjølvannet av dette har det oppstått en rekke andre etableringer, både av gründere og allerede etablerte firmaer — det har vært som en cluster av sånne etableringer. Og det er takket være den lokalt eide hjørnesteinsbedriften Salmar at det har eskalert slik, sier Flåmo.
Hun omtaler situasjonen for Frøya som er stort havbrukseventyr. Et eventyr som har hatt stor betydning for trøndelagskommunen.
– I 2007 var vi 4.100 innbyggerne her på Frøya. I dag er vi nærmere 5.100, opplyser ordføreren.
På ti år har altså befolkninga på øya økt med nesten 25 prosent.
– Artig, men tøft
For en kommune, som får statlige tilskudd basert på innbyggertall, har en slik befolkningseksplosjon mye å si. Ordføreren og politikerne på øya går likevel ikke rundt med dollarglis i øynene.
– En slik befolkningsvekst medfører jo også noen utfordringer, men det er selvsagt bare utfordringer av den positive sorten. For en øykommune langt ut i havet — med bare nabokommunen Hitra «innafor» oss — så er det klart at det er mye som kommunen skal håndtere — skole, helse, tekniske tjenester, boligbygging og infrastruktur. Det er artig, men samtidig tøft å stå i det, understreker Flåmo.
Det handler om å finne løsninger for et næringsliv som «kjører på» i hurtig takt og som behøver arbeidskraft.
– Nå er det sånn at 25 prosent her er av utenlandsk opprinnelse, hvor Polen og Litauen er sterkest representert. Med det må vi som kommune også håndtere integrering av de som kommer hit for å jobbe, men som ikke kan norsk. Derfor satser vi mye på norskopplæring, sier Flåmo.
Noen utfordringer til tross, så er hennes erfaring at dette går veldig fint.
– Det er flotte, hyggelige og arbeidssomme folk som har kommet til Frøya, og det er folk som gjerne kommer for å etablere seg med hus og familie. Ungene er i barnehage og skole, og vi ser også at denne gruppa etter hvert er blitt mye flinkere til å delta på aktiviteter utenom arbeid og skole også — det er kjempeflott og kjempeviktig, mener ordføreren.
Bare øker på
Frøya kommune har de siste ti årene investert mye i bygg. Blant annet er tre av fire oppvekstsentre rustet opp, og ifølge Flåmo skal det brukes 20 millioner kroner på det siste i løpet av 2019.
– Vi merker hele tida at elevmassen øker, og bereder derfor grunnen for at vi kommer til å vokse enda mer.
– Dere har ikke sett taket?
– Det er ingenting som tyder på det, for verken Salmar eller noen andre bremser på noe som helst vis. Derfor er vi fra kommunen også veldig aktive for å berede grunnen for økningen som kommer.