Folkebladet har vært i kontakt med flere som sliter med dårlige avlinger. Martin Ness i Lenvik er en av dem. Han har bare 40–50 prosent av hva han kunne slått i et normalår. Han mener de har mista en hel sommermåned i år. Ness ser ikke bort fra at spesielt de som driver stort blir nødt til å redusere antall dyr.
Bøndene slipper ikke til
Det er ikke annet enn et stort paradoks at det samtidig står uslått mark på alle kanter. Ifølge fylkesmann er det 140.000 dekar dyrkbar mark som ikke drives i Troms.
– Ja, det er en masse arealer som ikke blir slått. Jeg har jorder rundt meg som grunneierne sier skal bare ligge der, at det gror igjen med vier. Dette er ikke bra. Det er ingen som får jorda med seg når de forlater. Og det er jo en garanti for fremtidige generasjoner at en holder matjorda i hevd, sier Ness.
– Så bøndene får ikke slippe til?
– Nei, mange sitter på jorda si. Dem finner du overalt. Dette er jo så kortsiktig tenkt. Men det er nok slik at bygdedyret slår til, sier han.
– Kan ikke lengre skygge unna
– Men er det ikke lovregulert at jorda skal tas i bruk?
– Jo, men jeg bruker å si at fylkesmannen ikke har baller nok til å gå i denne krigen med grunneierne. Du blir upopulær om du sier dem er nødt til å legge ut jorda. Og de har heller ikke sanksjonsmuligheter. Det er bare en lovparagraf som står der, sier han.
– Situasjonen i år viser at det å ha mest mulig areal i drift er en god sikkerhet i dårlige år, sier Ness.
– Burde ikke myndighetene går sterkere inn i denne problematikken?
– Jo, absolutt. Jeg mener de ikke lengre kan skygge unna ubehageligheter og la dette gå videre. Med tørkeproblematikk i sør og vannproblematikk i nord er det viktigere enn noen gang å gjøre noe, avslutter Ness.
Små avlinger i Lavangen
Ordfører og sauebonde Bernhardt Halvorsen mener det ikke er samme problemstilling i Lavangen. Det aller meste av tilgjengelige arealer i kommunen er i drift. Men i år holder det bare ikke.
– Avlingene for bøndene i Lavangen ligger under halvparten av normalt i år. Årsaken er at vi hadde permafrost helt til Sankthans i tillegg til regnet som kom etterpå, sier Halvorsen.
– Noen prøver seg med ei slåtte til. Men dette er ikke problemfritt fordi sauen da ikke har beite når de kommer ned fra fjellet. I tillegg er det vanskelig å få tak i for. Hvordan det er innad i Nord-Norge vet jeg ikke, men regner med at det er vanskelig, fortsetter han.
– Frykter du at det blir nødvendig å redusere antallet dyr før vinteren?
– Ja, jeg ser ikke bort fra at det kan bli nødvendig med en reduksjon. I hvert fall blir dette en utfordring fremover. Vi må bare håpe at høsten varer lenge, sier han.
Halvorsen forteller at han har vært i kontakt med bønder i Dyrøy som er i samme situasjon.
– Kommunene har ansvaret
Landbruksdirektør Berit Nergård Nyre hos Fylkesmannen i Troms forteller at det er omkring 140.000 dekar dyrkbart areal som ikke blir høsta i Troms.
– Dette er tall fra 2016. Det er ikke alt som egner seg til dagens høsting. Men det er helt klart snakk om mye areal, sier hun.
– Bonde Martin Ness hevder at fylkesmannen ikke har baller nok til å ta tak i disse sakene?
– Det er kommunene som har førstelinjeansvaret. Det er kommunenes ansvar å sørge for at alle som eier dyrka mark driver den selv eller får andre til å høste. Og fylkesmannen skal påse at dette skjer, sier hun.
– Vi skal ta tak i dette
– Men vi har sett at dette er utfordringer. Det kan for noen bli litt for nært, det kan for eksempel dreie seg om nabodiskusjoner. Det kan også hende at kapasiteten hos kommunene ikke er til stede. Vi skal ta tak i dette. I løpet av august skal vi få i gang et prosjekt der vi skal prøve å finne fram til gode rutiner for å følge opp at dyrka mark tas i bruk. Det ligger en forpliktelse i jordloven at eiere av dyrka mark skal sørge for at den blir høsta, sier hun.
– Vi må også se på om det er skikkelige avtaler mellom de som leier og eier, blant annet om det er tilstrekkelig langsiktighet slik at bøndene kan planlegge på en god måte. Vi må også se på avtalene i forhold til for eksempel pløying og grøfting, fortsetter hun.
– Men uansett er det et potensial for en bedre situasjon fremover?
– Ja, helt klart. Men vi må også se i øynene at ikke alt er økonomisk drivverdig. Men en betydelig del av det som er tilgjengelig areal burde vært i drift. Jeg kan være enig i at myndighetene må sterkere på banen. Men i første rekke har kommunene et tilsynsansvar. Men vi skal ta tak i denne situasjonen. Det vi har sett i sommer viser jo hvor viktig det er at vi har landbruk i hele landet. Det er ikke bare viktig med landbruk i sentrale strøk, og et landbruk med bare de største gårdene, sier Nergård Nyre.
