EU-parlamentet, etter terroraksjonene i Paris og ved flyplassen i Brussel, vedtok i slutten av 2015 PNR-direktivet. PNR er forkortelse for Passenger Name Register, eller passasjernavn-register på norsk. Det er opplysninger om navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, reisedato, reisefølge, reiserute, setenummer, bagasjeinfo, passnummer, nasjonalitet, betalingsmåte og bestillingshistorikk som alle flyselskap i dag tar vare på. Med direktivet plikter selskapene å overføre denne informasjonen automatisk til myndighetene, som vil lagre den i inntil fem år.

Målet er å styrke politi- og sikkerhetsmyndigheter i kampen mot kriminalitet og terror. Ved hjelp av kraftige algoritmer kan datamengden analyseres og mistenkelig reiseadferd identifiseres.

EØS-landene Norge og Island omfattes ikke av direktivet. Det gjør heller ikke Danmark og Sveits. Danmark er medlem i EU, men har unntak for justissektoren, mens sistnevnte verken er med i EU eller EØS.

Jobber med tilknytning

Overfor Investigate Europe bekrefter imidlertid statssekretær Svein Rotevatn (V) at regjeringen arbeider med en mulig tilknytning til PNR.

– Det arbeides med løsninger for mottak og behandling av PNR-opplysninger. Regler for et PNR-system vil bli sendt på høring når arbeidet er ferdigstilt. Det er ikke klart når regjeringen vil ta en beslutning, eller når et slikt system vil være operativt i Norge, skriver Rotevatn i en e-post til journalistkollektivet.

Politi- og Tolldirektoratene jobber nå med å utvikle teknologi som gir søkemuligheter i et slikt register.

– PNR-opplysninger kan bli et effektivt verktøy for oss i rollen som samfunnsbeskyttere. Men vi har ingen erfaring med denne typen data. Det må organiseres mottaksløsninger og plattformer for datastrømmene, sier avdelingsdirektør i Tolletatens etterretningssenter, Eivind Kloster-Jensen til Investigate Europe.

Omstridt direktiv

EU-direktivet ble først forsøkt vedtatt i 2013, men justiskomiteen i Europaparlamentet avviste planene. Etter terrorangrepene to år senere ble det imidlertid vedtatt.

Det europeiske datatilsynet mente i tillegg at systemet ville føre Europa i retning av et overvåkingssamfunn. Lederen for datatilsynet, Giovanni Buttarelli, protesterte systematisk masseregistrering av personer som ikke er mistenkt for noe straffbart. Han mente EU måtte komme med konkrete bevis på at det var nødvendig.

Ifølge tilsynet vil loven åpne for vage definisjoner av hva som potensielt er kriminell eller mistenkelig reiseadferd. Enkeltpersoner kan nektes adgang om bord eller bli tatt inn til avhør uten å kunne forsvare seg mot vedtakene.