– Alle anbefalingene fra utvalget, basert på granskingen etter TK-skandalen, er satt til side og selskapet er tilbake til der de var før granskinga. Man har ikke lært noe som helst fra eiernes side.
Det mener Tor Arne Morskogen (H), som selv satt i bedriftsforsamlingen i Troms Kraft fra 2007 til 2014. Granskningen etter de store krisene i Troms Kraft de siste ti årene avdekket store styringsproblemer i konsernet.
I mars 2016 valgte Troms fylkesting og Tromsø kommune å sette til side anbefalingene fra utvalget, som den gang ble ledet av Svein Ludvigsen, og fortsette med bedriftsforsamlingen.
Nå er Morskogen bekymret for at lignende kriser kan oppstå på nytt, om man ikke tar lærdom av svakhetene som granskningen viste, og gjennomfører tiltakene.
Kritikk for styringsmangel
Sommeren 2010 iverksatte Troms Kraft ett oppkjøp av Salten kraftselskap/Nordkraft i Nordland.
Granskningen pekte på at oppkjøpet manglet økonomisk sikkerhet, og skapte en farlig likviditetssituasjon i selskapet. Oppkjøpet førte senere til at man midlertidig måtte selge deler av kraftvirksomheten ut av landet for å gjenopprette den økonomiske balansen i selskapet.
Ifølge granskingsrapporten godkjente bedriftsforsamlingen oppkjøpet uten at en nødvendig finansieringsplan lå på bordet. Rapporten pekte også på at bedriftsforsamlingen manglet nødvendig bedriftsøkonomisk kompetanse til å bedømme den reelle finansielle situasjon i selskapet.
Morskogen mener at et organ i et selskap som er satt sammen politisk, gjør selskapet sårbart for politisk spill.
Troms Kraft betaler ned på lån
Tverrpolitisk bedriftsforsamling
Torbjørn Bongo (Ap) er i dag leder i bedriftsforsamlingen, og mener anbefalingene til eierskapsstrategien i alle hovedsak er blitt fulgt opp, men at man valgte å beholde bedriftsforsamlingen for å sikre bedre ansatterepresentasjon og tverrpolitisk forankring i driften av selskapet.
– Min opplevelse er at bredden i bedriftsforsamlingen, med både posisjon og opposisjon til stede, sikrer en god folkevalgt kontroll, og også en kvalitets-sikring av drift i selskapet.
– Men oppkjøpene og utbytte bestemmes jo likevel av generalforsamlingen i form av ordfører og fylkesrådsleder?
– Større oppkjøp skal godkjennes av bedriftsforsamlingen i tillegg til vedtak. Personlig mener jeg at det hadde vært naturlig at bedriftsforsamlingen også hadde blitt konsultert ved større nedsalg. I dag har styret fullmakt til dette på egen hånd, sier Bongo.
Blir ikke tatt seriøst
Tor Arne Morskogen mener at både granskningen og hans egen erfaring fra bedriftsforsamlingen tilsier at eierne uansett har blitt konsultert direkte ved store endringer for selskapet, og at ordningen dermed virker mot sin hensikt.
– Anbefalingen fra utvalget basert på granskingen var å legge ned bedriftsforsamlingen, for å tydeliggjøre styring av selskapet. Det er ingen grunn til å sette til side den anbefalingen, mener Morskogen.
– Har utspilt sin rolle
Nåværende styreleder i Troms Kraft, Inge K. Hansen, mener bedriftsforsamlingen i selskapet har utspilt sin rolle. Dette fordi styret uansett konsulterer direkte med eiere i viktige saker for selskapet.
– Utgangspunktet for oss i styret i Troms Kraft, er at vi til enhver tid forholder oss til det som er vedtatt av våre eiere. Når vi har en folkevalgt bedriftsforsamling, forholder vi oss også lojalt til det.
Det forteller styreleder i Troms Kraft Inge K. Hansen, som kom inn som styreleder i Troms Kraft i 2013. Han opplever heller ikke at bedriftsforsamlingen er til hinder for effektiv styring av selskapet. Likevel mener han at det kan være klokt å se på ordningen på nytt:
– Når det er sagt, har jeg uttrykt offentlig før at jeg mener at bedriftsforsamlingen har utspilt sin opprinnelige rolle, sier Hansen.
Nettopp de klare linjene mellom styret, administrasjon og eiere de senere år, der de fleste beslutninger tas i konsultasjon med eierne, gjør at Hansen mener selskapet har god folkevalgt styring.
– I tillegg har vi en valg-komité under folkevalgt kontroll som utpeker styret, påpeker styrelederen.
Ikke avgjørende betydning
Hansen understreker også at bedriftsforsamlingen ikke har avgjørende betydning i viktige saker som salg av virksomhet i selskapet, eller hvor mye utbytte som aksjonærene kan hente ut av selskapet. Mange av de viktige sakene avklares også uformelt med eierne før vedtaksprosesser settes i gang. Det kan man ikke gjøre i bedriftsforsamlingen.
– Vi vil, som styret i selskapet, alltid konsultere eierne og rådføre oss i saker av vesentlig betydning for Troms Kraft før beslutningsprosessene iverksettes. Det har vi gjort i hele denne perioden direkte mot byrådsleder/ordfører og fylkesrådsleder, forteller Hansen.
Den uformelle kontakten gjør at eierne ikke blir bundet opp tidlig i prosesser med store avgjørelser i selskapet, slik formell styrebehandling og vedtak i bedriftsforsamlingen gjør.
– Vi har derfor en uformell kommunikasjon med eierne, før vi igangsetter vedtaksprosesser den formelle veien via bedriftsforsamling og styrebehandling.
Hansen presiserer at det viktigste for ham som styreleder, er å sørge for at eierne ikke settes i forlegenhet av styret.
– Vi sikrer oss derfor alltid å ha forankret prosessene i selskapet hos eierne, forteller Hansen.
Opplevde ukultur
Bjørn Inge Mo (Ap) ble satt inn som leder av bedriftsforsamlingen etter uroen i kjølvannet av First House-saken, og satt fra 2010 til 2011. Han mener prinsippet med ei bedriftsforsamling i et offentlig eid selskap er riktig. Men likevel opplevde han bedriftsforsamlingen som arena for politisk spill.
– Slik jeg opplevde det den gang, virket det som at det satt langt inn for enkelte i bedriftsforsamlingen å ta det ansvaret de hadde med å forvalte et så stort selskap, med så store verdier på vegne av fellesskapet, forteller Mo.
Han forteller at enkelte eierrepresentanter lekket til mediene, og sto i sterk opposisjon til eierne i enkelte saker. I tillegg mente han at dynamikken mellom eiere og styret til tider var usunn.
Jeg hadde et inntrykk at det lå en ukultur i selskapet på den tiden, der eierne automatisk hoppet etter det administrasjonen i selskapet sa. Jeg var også overrasket over enkelte av eierrepresentantene i bedriftsforsamlingen. Det fremsto enkelte ganger som en studentforening, erindrer Mo.
Likevel understreker han at det er helt vanlig at så store offentlig eide selskaper har ei bedriftsforsamling.
– Så lenge man tar ansvar for sin rolle som eierrepresentant, kan en bedriftsforsamlingen være en styrke for selskapet, mener Mo.
Folkebladet gjør oppmerksom på at journalisten som har skrevet denne saken tidligere har jobbet som rådgiver for daværende ordfører Arild Hausberg.