I forbindelse med Arendalsuka inviterer Dyrebeskyttelsen Norge Mattilsynet og politiske partier til debatt 15. august, for å komme frem til en løsning på hvordan man innfører obligatorisk ID-merking. Bakgrunnen er statistikk fra Dyrebeskyttelsens lokalavdelinger for 2017, som viser at 7.415 familiedyr fikk praktisk hjelp fra organisasjonen i løpet av 2017. Sammenlignet med året før er det en oppgang på 27,6 prosent.
Umerkede og bortkomne
I 2009 ga Dyrebeskyttelsen Norge ut rapporten «Hjem, kjære hjem», som viste at 3.641 dyr fikk hjelp i løpet av året. Ni år etter, er antallet hjemløse dyr som får hjelp av organisasjonen doblet. Dyrene som kommer inn er ofte umerkede og bortkomne familiedyr, eller dyr som har blitt dumpet av eier. I 2017 brukte Dyrebeskyttelsen Norge nær 17 millioner kroner på praktisk hjelp til dyr i nød. Over 11 av 17 millioner kroner er utgifter til veterinærbehandling og ID-merking.
- ID-merking av familiedyr er den eneste måten vi får plassert ansvaret for dyrets ve og vel der det hører hjemme; nemlig hos eier. Kostnaden bør bæres av dyreeier, dermed er dette et enkelt tiltak for å gi god dyrevelferd. Har man ikke råd til ID-merking av dyret sitt så har man ikke råd til å ha dyr, forteller daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset.
Enklere å straffeforfølge
Ifølge en pressemelding fra Dyrebeskyttelsen Norge dumper nordmenn familiedyret når de går lei.
"Spesielt i feriene, oppdages det dyr i søppelcontainere, veikanter og i skogholt. Ved innføring av obligatorisk ID-merking, vil det være enklere å spore opp og straffeforfølge dyreeiere som dumper dyr og mishandler eller vanskjøtter disse.", heter det i pressemeldinga.
Dyrebeskyttelsen mener at det å identifisere og straffeforfølge de som mishandler og vanskjøtter dyr, vil kunne virke forebyggende for å forhindre fremtidig vold og vanskjøtsel, samt styrke dyrs rettssikkerhet.
"Er dyret ID-merket, vil det også være enklere å gjenforene funnet dyr med eier."