Tromsøpalmen har tatt turen over brua, og blant annet på Nygård ser man voksende kolonier av Tromsøpalmen.
– Finnsnes er i dag der Tromsø var for 100 år siden. Da kom tromsøpalmen, som er en del av bjørnkjeksartene, til byen, først som en hageplante, men så spredte den seg etter hvert til hele byen og distriktet og dominerte hele plantebildet. Historien om slike arter er at gjør man ikke noe med dem mens man kan stoppe den, så overtar planten fullstendig og den blir nesten uoverkommelig, sier klima og miljørådgiver i Tromsø kommune, Bo Eide.
Ugrei planteart
– Tromsøpalmen regnes som en av de mest ugreie planteartene i Norge. Den fører også til at områder ikke kan brukes til andre ting. Vi har jobba i mange år for å rydde Tromsø sentrum og i spesifikke områder er det helt åpenbart mindre tromsøpalmer enn tidligere, men det er resultatet av en kontinuerlig prosess, sier Eide.
– Mitt vennlige råd til Lenvik er at dere gjør noe nå. Hver plante gir 5.000 frø. Start nå med å kutte blomstene, neste år graver dere opp plantene så tidlig som mulig. I Tromsø starter man i mai når plantene er omkring en halv meter høy. Tar man steg for steg, kan man bli kvitt den, gjør man ingen ting tar den fullstendig over, sier klima og miljørådgiver i Tromsø kommune, Bo Eide.
Ottar
I Ottar, det populærvitenskapelige tidsskriftet fra Tromsø Museum, kan man lese om tromsøpalmens historie. Den kom til Nord-Norge fra England i 1836 som en hageplante og kom til Tromsø omkring 1850. Den trives best i et kystklima, men relativt milde vintre. I kampen etter plass, har den flere metoder som den tar i bruk. Ved spiring skiller frøene ut kjemiske stoffer som hemmer spiring og rotvekst til andre planter. Den andre spesielle kjemiske egenskapen er at den inneholder kjemiske stoffer som kan gi stygge brannskader på huden når denne samtidig utsettes for solskinn. Å ha en slik egenskap er meget nyttig for planten, den vil avskrekke beitedyr. Tromsøpalmen unngår dermed i stor grad å bli spist. Til sammen kan man si at tromsøpalmen på spebarn stadiet driver avansert kjemisk terror mot andre småplanter, med sikte på sikre seg eneretten i solen. I voksen alder prøver den innbitt å forsvare plassen ved å gjører seg usmakelig Den avviser ethvert angrep med brutal hevn i form av blødende brannsår. Noen grei og hyggelig krabat er den aldeles ikke, mener tidsskriftet.
– Hva gjør Lenvik kommune for å bekjempe tromsøpalme invasjonen, rådgiver Asle Bogen?
– Vi har ingen spesielle planer. Jeg registrerer at andre har aktiviteter, men vi mangle bemanning på miljøsiden. Men vi har utlyst stilling som miljøkonsulent. Jeg er oppmerksom på problemet og i den ideelle verden burde også Lenvik ha iverksatt tiltak for å minimere den, men det er andre saker som må prioriteres, for eksempel forurensning, direkte utslipp og slike ting, sier han.
