– I denne sekken er det veldig mye bra, sier Dag Simonsen fra Senja Avfall og Petter Vebenstad fra Grønt Punkt Norge.
De sjekker en pose med plastavfall som kommer fra en husholdning i Midt-Troms. De smiler fornøyd.
– Jeg skulle ønske alle poser var slik som denne. Dette er et klassisk eksempel på hvordan plasten skal sorteres. Her er emballasjen vasket og rengjort, den er sortert ut korrekt og den er sortert i sekken for plastemballasje, sier Simonsen.
Webenstad nikker fornøyd. Han har tatt turen helt fra hovedkontoret til Grønt Punkt Norge i Oslo og opp til Senja Avfall i Botnhågen på Finnsnes for å kontrollere kvaliteten på innsamlet plastemballasje fra husholdninger i Midt-Troms.
– Ja, denne posen ser veldig bra ut. Det er slik vi vil ha det. Den plasten som er så ren og fin kan fint bli til nye plastprodukter. Det er godt for miljøet og den sirkulære økonomien, sier Vebenstad.
Kvalitet viktig
For å kunne resirkulere plastemballasjen til nye plastprodukter er god kvalitet nødvendig. Det er viktig at plasten er ren, og at det bare er plastemballasje som kildesorteres. Grønt Punkt Norge har derfor regelmessige kvalitetsrevisjoner hos kommunene som er ansvarlig for informasjonsarbeidet og innsamlingen.
– Vi sjekker at kildesorteringen gjøres rett. Det som skjer hjemme i husholdningen skal til slutt ende opp i et nytt produkt, men om man griser til plasten for mye hjemme, eller om man forringer plasten med å blande det med andre materialer, så er det ikke mulig å lage et nytt produkt av det. Det er derfor vi reiser rundt for å ha slike kontroller; for å sørge for at det er god nok kvalitet for materialgjenvinningen, forklarer Vebenstad .
I de kommunale renovasjonsordningene samles det hvert år inn 30.000 tonn med plastemballasje fra norske husholdninger. Dette blir sortert rundt om i landet og transportert til sorterings- og gjenvinningsanlegg, i stor grad til Tyskland.
– Plastmarkedet i Europa er veldig presset på kvalitet nå, og det er viktig at kvaliteten på det vi leverer fra oss er god, sier Vebenstad.
Sist gang de var på kontroll hos Senja Avfall var i 2016.
– Da var forurensningsgraden på like over ti prosent, noe som er på landsgjennomsnittet. Noen har mer og andre mindre, men de fleste ligger på rundt ti prosent forurensningsgrad, sier Vebenstad.
Har man over 10 prosent kan kommunen også risikere å få trekk i godtgjørelsen de får for å levere plasten gjennom Grønt Punkt Norge.
Dårligere til å kildesortere
Etter å ha analysert flere hundre kilo av plastemballasjen til husholdninger i Midt-Troms ble resultatet denne gangen på 13,9 prosent forurensningsgrad, noe som er litt høyere enn forrige revisjon i 2016. Vebenstad er stort sett fornøyd, men det er særlig to ting vi fortsatt kan bli flinkere til.
–Stort sett er folk flinke til å kildesortere og det var mye ren plastemballasje. Men det var en del som burde vært kildesortert som restavfall og ikke i plastavfallet. I tillegg var det også en del plastavfall fra næringsliv og virksomheter som hadde havnet i husholdningsplasten, sier han.
– Budskapet til husholdningene i Midt-Troms blir derfor at de må huske på at det er kun ren plastemballasje som skal kildesorteres, og at de ikke må ha restavfall i plastsorteringen, sier Vebenstad.
