[Rett på sak]
– Starta bjørnejakta for sent, Anders Strand?
– Nei, det gjorde den ikke. Den starta ganske umiddelbart etter de første sauene ble funnet drept. Fylkesmannen gav fellingstillatelse den 9. juni, umiddelbart etter at det var dokumentert at sauene var drept av en bjørn.
– Hvem dokumenterer slikt?
– Det er Statens naturverns (SNO) råviltskontakt. Finner man et kadaver, skal man umiddelbart kontakte SNO og så rykker de ut i felten.
– Og det skjedde den 9. juni?
– Da rykket rovviltskontakten ut og det var ingen tvil, her var det en slagbjørn på ferde.
– Hvor mange drepte sauer fant man?
– Da dokumenterte man fem sauer som var drept av slagbjørn.
– Og når starta jakta på slagbjørnen?
– Det ble søkt om fellingstillatelse for slagbjørnen, fylkesmannen innvilget søknaden umiddelbart og det interkommunale skadefellingslaget tok da opp jakta.
– Men de så ingen bjørn?
– Nei, det gjorde de ikke, men de så sporene etter den i stadig flere drepte sauer. Laget gikk faktisk også rundt og avliva sauer som var hardt skada.
– Burde man ha satt inn helikopter på det tidspunktet?
– Ja, vi mener at helikopter burde ha blitt satt inn på det tidspunktet, for da var vegetasjonen så lav at det hadde vært godt mulig å se slagbjørnen.
– Hvor lav da?
– Bregnene var maks en halv meter høye og skadefellingslaget kunne gå opp på en forhøyning for å se sauekadavrene rundt omkring.
– Og i dag?
– I dag er vegetasjonen på opptil to meter på det verste. Så nå er det nytteløst å bruke helikopter i ren jakt.
– Kom hundene for sent inn?
– Skadefellingslaget hadde tilgang til hund, men det er en hund som bare sporer, de går med den i band. Men gode plotthunder blir sluppet løs på ferske spor de vil da prøve å få kontakt med bjørnen. Om de får det, vil de holde kontakten og gi lyd fra seg.
– Men ikke de heller fant noen bjørn?
– Nei, det gjorde de ikke. Slagbjørnen vandrer over store områder. Den begynte å drepe i Øvre-Bardu, så vandra den til Nedre-Bardu hvor den også drepte sauer. Etter det vandra den tilbake til Øvre-Bardu hvor den gikk løs på en ny besetning.
– Men dere sauebøndene satt vel ikke rolig og så på?
– Nei, det gjorde vi ikke. I tillegg til jaktlaget, starta vi akutt tilsyn. Det er innleid hjelp som går og skaper uro i marka. Vi har faktisk hatt åtte til ti mann gående omkring.
– Kan det være de som skremte slagbjørnen?
– Vi har veldig tro på at uroprosjektet var vårt beste våpen, vi ville ha bjørnen ut at.
– Hvor mange sauer drepte slagbjørnen?
– Det er i dag dokumentert 63 drepte sauer og det betyr at mange lam er morlause. Det er slik at ingen sauer adopterer morlause lam, men heldigvis er de kommet dit at de beiter mer enn de drikker melk, så de klarer seg vel ved å følge flokkene på fjellet. Det er en umulig oppgave å få tak i dem, så det er bare å håpe at de knytter seg til en flokk.
– Mattilsynet har tidligere varsla at det kan bli aktuelt å kreve innhenting av sauer?
– De har varsla om et mulig pålegg, men da skal alt annet vært prøvd. Vi svarte på varselet og de utsatte det i 14 dager. Men de vurderer situasjonen fortløpende.
– Men har dere fór hjemme til sauene?
– Da må vi la dem beite på det som skal bli vinterfóret. Og det går ikke. Det er fórmangel over hele Nord-Europa. Bardu er et beiteprioritert område og vi er utrolig opptatt av at vi må utnytte de gode beiteresursene vi har. Vi er avhengig av å bruke utmarka for å få en god tilvekst på dyrene. En annen ting er at med stor dyretetthet er mulighetene for smitte meget stor. Det ville kreve økt bruk av medisiner og vaksiner til dyrene.
– Så i realiteten ville et slikt pålegg bety nedslaktning?
– Den beste dyrevelferden ville nok være å sende lammene på slakt tidlig. Men det vil jo bli et stort økonomisk tap, fordi de ville være langt under normalslaktestørrelse.
– Hvor mange bønder er det i Bardu som driver med sau?
– Vi er 14 totalt. Det er et tall som har vært stabilt de siste årene. Men jeg er redd for at den store belastningen mange har vært utsatt for, både menneskelig og økonomisk, kan føre til at noen gir seg. Det er fem besetninger som har opplevd tap, men det påvirker oss alle.
– Burde man ha gjetere?
– Ingen ting hadde vært bedre enn om vi kunne ha folk gående i marka gjennom hele sesongen og skape uro. Vi gjennomfører tilsyn med dyrene våre, vi er fysisk ute i marka og ser til den, men ikke hver dag. Men det er dessverre ikke økonomi til å leie inn en gjeter.
– Men dere har elektronisk oppsyn med dyrene hele tiden?
– En stor del av besetningen har en radiosender som gir tilbakemelding på både posisjon og aktiviteten til dyrene. På min pc kan jeg se om et dyr har en unormal adferd. Da kan jeg gå konkret på det individet. Og det er et hjelpemiddel som er helt unnværlig, spesielt når vi får et år som i år.
– Hvem er du?
– Jeg er født og oppvokst i Harstad. Etter grunnskolen idrettslinja på Rå vgs på Borkenes. Jobba en del innen landbruk og skog. Flytta til Bardu i 2000. Jobba i Mauken, er yrkessjåfør og tok over garden Strand øvre i 2004 og starta med dyr i 2008. Jeg har vært leder av Bardu sausankelag de to siste årene.
– Hobbyer?
– Jakt og fiske.