–Dette er en tøff nok bransje å være i om ikke dette også skal skje, sier Hans Marius Walør.
– Fortvilende og hjerteskjærende, sier samboer Sara Storelv på gården Øymo i Øvre Bardu der de nylig mista fem sauer til en slagbjørn.
De seinere åra har bjørnen gjort store innhogg i besetningen deres samtidig med at de holder på å bygge opp drifta etter at han tok over gården Øymo i Øvre Bardu i 2015. Da startet han med 44 voksendyr og tapte om lag en fjerdedel første sesongen til rovdyr. Hun jobber med å utdanne den ene av fårehundene sine til å bli ekspert på å leite etter kadaver slik at de lettere kan dokumentere tapene.
– Det er jo bortimot umulig å finne alt ellers, sier de to.
På tå hev
– Der slo den til, sier de og peker mot fjellet med det betegnende navnet Bjørnen rett ovenfor gården. Over tregrensa i den bratte fjellsida, kan de se lyse dotter som flytter på seg. Kikkerten henger utenfor døra slik at man kan følge med på dem fra gården. Natt til onsdag, gikk hele tretti personer og jegere med sporhunder manngard i lia for å prøve å få ferten av den.
– Vi går på tå hev og følger med sauen og ser på trekkmønsteret. Vi går aktivt tilsyn og følger med døgnet rundt nå. Nattesøvn? nei det blir det lite av, det skal være sikkert og visst, sier den unge bonden.
– Vi må følge med på ravn og ørn om de øker aktiviteten også, sier Sara. Da kan noe være på gang.
Bygger seg opp
I dag har han rundt 160 vinterfôra sau. Hvert år opplever de å miste en del av lammene, mest sannsynlig til ørn.
– Vi må ha sauen ekstra lenge på innmarka før vi tør å slippe dem i utmarka. Jeg var den siste i dalen som slapp dem ut. Du ser jo, her har de vært lenge og beita, sier han og peker på et jorde der gresset er litt lengre enn på en vanlig plen men som burde vært klar for slått snart.
Dermed blir det ikke mye til fór her.
– Dette går ut over økonomien og gir økt bekymring for om vi har nok for. Å ha dyr stående lenge på innmark, gir også økt smittepress, sier han.
Som om ikke det er nok, går Mattilsynet ut med melding i media om at de kan forlange at beitedyrene tas ned til gården.
– Hva skal vi da ha til for til vinteren? Det er jo ikke mulig, sier han og får en ekstra bekymring og tenke på.
Etter å ha gått hele mai, døgnet rundt i fjøsen under lamminga, må paret nå også delta i aktivt tilsyn på ei tid på døgnet der andre går til ro for natta.
Ingen naturlige grenser
– Vi er jo nært ei rovdyrsone. For hvert bruk som legges ned, flyttes grensen lengre mot vest.
Etter at drifta i Straumslia lenger øst ble lagt ned, mener Hans Marius at rovdyrplagen har forflytta seg nedover i dalen.
– Forvaltninga ønsker den vel øst for E6, sier han.
I sone A der det er vedtatt at det kan være rovdyr og ingen beitende bufe. Det er ingen naturlige grenser opp mot den sona slik at rovdyr kan vandre ut og inn til nærliggende gårder.
– Vi tok bilde av bjørnen på innmarka, bare 70 meter fra far min som sto på verandaen og tok bildet. Det ender vel med at vi må ta sauen inn i fjøsen igjen, sier han lett ironisk
Fredeligere uten bjørn
– I fjor observerte forvaltninga fem bjørner med ei binne og to unger samt ei med tre; hvor er disse nå blitt av, spør han seg.
Forrige sesong var det stille i skogen etter at en slagbjørn ble tatt ut på våren av SNO- jegere. Om høsten kom alle sauene ned av skogen.
– Ikke en voksen sau var borte. De sier jo at man må regne med tap, men så lenge det ikke går rovdyr i skogen, mister ikke jeg noen av de voksne dyra. Da bjørnen gikk løs forsvant mellom 25 til 30 prosent av besetningen og kom aldri ned til gårds året før slagbjørnen ble felt. Hvorfor ikke ha GPS på bjørnen og ikke bare på sauen; da kunne man lett sporet den opp og tatt den ut, sier han og viser til at rovdyr stadig vekk radiomerkes.
De mener forvaltninga må være langt mer proaktive og jobbe for å ta ut slagbjørn tidlig på sesongen mens det ennå er sporsnø og lite vegetasjon. Andre rovdyr vil de gjerne ha GPS sender på samtidig.
Kvalitetsmat
De seinere åra mener han at bjørneplagen har økt og at de nærmest hvert eneste år må regne med tap til rovdyret med et og annet rolig år innimellom når den blir tatt ut.
Å slutte med sau og gjøre noe annet er ikke i tankene deres.
– Vi bruker minimalt med kraftfor og leverer et utmerket produkt av lammene. Vekta er blant de høyeste i landet og ulla har en topp kvalitet. Hvorfor skal vi ikke kunne utnytte et det svært gode fjellbeite? spør han.
Uten mor
Nå har en del av flokken trukket ned til gården igjen og nekter å være i marka. Noen lam går uten mora i marka og på gården
– De er vel skremt og vil ikke være i skogen lenger, sier han. Vekta på disse lammene blir heller ikke den beste. Resten av flokken går høyt til fjells dit bjørnen helst ikke vil. Den trives best i tett skog der den kan gjemme seg, mener Hans Marius. Daglig er han ute og følger flokken med argusøyene. – Til neste år vil de vel ikke til fjells og vil vel helst være nede blant gårdene og plage naboene.
Slår for fote
– Bjørnen er en hissig kar og bare slår ned for fote uten å spise alt. Den har nok vært her noen dager før alarmen gikk da en av sauene var helt oppspist, sier han.
Han vil gjerne ha inn en spesialist på jakta som Herman Sotkajervi siden han har mye erfaring med over 40 bjørn på samvittigheten. Han skal visstnok ha tilbudt seg å jakte men ikke blitt spurt, sier Walør. Nå håper de at den blir tatt ut på jakta når SNO setter inn løshund på jakta.
