Tirsdag kunne du sjekke din kommune opp mot nabo- kommunene. Det er den årlige oversikten til Huseierne som nå er klar. Statistikken til Hus- eierne baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for en standard bolig på 120 kvadratmeter.
SSB henter informasjon fra Kostra-basen, som er tallene kommunene selv rapporterer inn til.
– Drive mer effektivt
Oversikten viser at de kommunale avgiftene øker med 2,4 prosent i 2018.
– 290 av 422 kommuner har nå innført eiendomsskatt, en økning med ni kommuner siste år. For ti år siden var antallet 142. To kommuner, Roan og Meråker, har avskaffet eiendomsskatten på boliger i 2018.
– Eiendomsskatt-inntektene har økt fra 2,1 milliarder kroner i 2007 til 7,1 milliarder kroner i 2017. Ifølge Huseierne har kommunene i år budsjettert med at eiendomsskatten øker til 7,5 milliarder kroner i år.
– Tiden er inne for at kommunepolitikerne begynner å se ut over kommunegrensen. Da vil de fleste av dem se kommuner som leverer den samme tjenesten til en billigere penge, sier Huseierne-sjef Morten Andreas Meyer:
– Det er på tide at de i stedet for å velte kostnadene over på innbyggerne, begynner å kutte kostnadene og drive mer effektivt.
Han viser til et eksempel: I Seljord (16.926 kroner) i Telemark må innbyggerne ut med dobbelt så mye som inn- byggerne i nabokommunen Vinje (8.0787 kroner)
Meyer er oppgitt over at eiendomsskatten stadig øker.
– I Danmark og Sverige leier mange bolig. I Norge eier åtte av 10 sitt eget hjem. Det er resultat av villet politikk. Arbeid og eierskap til egen bolig er pilarer i det norske velferdssamfunnet.
– Vi mener at den stadig økende eiendomsskatten, nå altså 7,5 milliarder kroner, bidrar til å svekke det politiske målet om at flest mulig skal eie boligen sin, sier han.
– Eiendomsskatt tar verken hensyn til din inntekt, formue eller hvor mye huset er belånt: Den slår meget usosialt ut og vi er redd for at den over tid bidrar til å undergrave målet om at vi skal eie boligene våre, sier han.
Sørreisa kommune er billigst i landet når det kommer til kommunale avgiter.
– Dobbeltseier, det var morsomt, sier Sørreisa-ordfører Jan-Erik Nordahl.
– Feire med et glass vann
– Vi oppdaget at vi hadde litt for stort fond og satte derfor ned avgiftene.
– Er dere en så rik kommune?
– Nei da, vi er en fattig kommune, men vi har 10–12 millioner på et disposisjonsfond. Hovedårsaken til at vi er så godt stilt, er at vi bygde ut vannverket for rundt ti år siden, da vi fikk mye støtte.
– Og så er det ikke slik at du trenger å være verdens navle for å drive best. Vi har en veldig effektiv drift. Og det hjelper at vi er en relativt liten kommune, hvor tilnærmet alle de rundt 3500 innbyggerne bor innenfor to mil, med et befolkningsrikt sentrum.
– Hvordan feire dette?
– Det gjør vi med et glass vann!
Hans partikollega, ordfører Inger Haldis Løite i Gjerstad i Aust-Agder, har ikke like god grunn til å feire. Hennes kommune har samlet de høyeste avgiftene/eiendomsskatt i landet.
– Uff da, det var ikke gode nyheter. Det er aldri hyggelig å havne på toppen av den listen, sier hun.
Løite sier det er flere årsaker.
– Vi har få innbyggere, 2.500, i en relativt stor kommune, rent geografisk. Så har vi gjort investeringer i infrastruktur som gjør at innbyggerne har god vannkvalitet.
– Forskjellen på den dyreste og billigste kommunen er så stor at det er urimelig. Vi vet at noe av årsaken er kommunens størrelse og antallet innbyggere, men så store utslag skal det ikke være, sier Meyer.