I en periode fra september 2014 til juli 2016 oppga lenvikmannen uriktige opplysninger på de elektroniske meldekortene han sendte inn til Nav. Han oppga å ha arbeidet til sammen 1.887 timer, mens realiteten var at han hadde jobbet til sammen 3.600 timer. Dette medførte at han fikk utbetalt vel 300.000 kroner for mye i arbeidsavklaringspenger og barnetillegg.
Skyldte på lesevansker
I retten erkjente mannen at han hadde opptrådt grovt uaktsomt, men nektet for at han bevisst hadde gitt inn uriktige opplysninger for å skaffe seg en uberettiget vinning.
«Tiltalte har forklart at han har lese- og skrivevansker og derfor ikke leste informasjonsbrosjyren i forbindelse med at han søkte om arbeidsavklaringspenger. Han forklarte at han forsøkte å fylle ut alle timene han arbeidet, men at det elektroniske meldekortet ikke tillot at han førte alle timene. Han forklarte også at han tok lettvinte løsninger og blandet sammen post-it lappene han hadde notert timene på.», beskrives det i dommen.
Mannen nådde ikke frem med sine forklaringer i retten.
«Retten ser ingen annen grunn til å oppgi feil antall timer, enn at tiltalte ønsket å oppnå uberettiget vinning, og finner det bevist at tiltalte handlet med vinnings hensikt.».
Retten ser bort ifra at lese- og skrivevansker var grunnen til at han ga fra seg uriktige opplysninger, og viser blant annet til at han i mottaket til Nav fikk informasjon om hvordan meldekortet skulle utfylles.
«Retten fester heller ikke lit til at den feilaktige timeføringen skyldes kluss med post-it lappene hvor tiltalte hadde notert arbeidstimene sine. Meldekortene ble fylt ut hver 14. dag, og retten finner det helt usannsynlig at tiltalte i løpet av en slik avgrenset periode, hadde så liten oversikt og kontroll over hvor mye han faktisk hadde arbeidet», poengteres det i dommen.
Redusert med én måned
I forbindelse med straffutmålinga viser tingretten til det allmennpreventive hensynet i saken.
«Vårt trygdesystem bygger på tillit til den enkelte bruker, og kontrolltiltakene er avpasset etter dette. Et brudd på denne tilliten må derfor straffes strengt.», poengterer retten.
I utgangspunktet kvalifiserer en slik trygdesvindel, som det manner er kjent skyldig for, til fengsel i fem måneder. På grunn av at saken har hatt lang saksbehandlingstid er straffen redusert til fire måneders fengsel.