Strafferettsekspert ved Universitetet i Tromsø, Marie Vangen, presiserer at hun kun kjenner saken fra mediene og uttaler seg ut fra det. Hun mener siktelsen om den blir stående har en så alvorlig karakter at andre forhold neppe får vesentlig innvirkning på straffeutmålingen.
Ikke mer enn 15 år fengsel
Folkebladet tok opp to forhold med henne i forhold til en eventuell straffeutmåling. Det ene er at den sikta kun var 17 år da drapet skjedde. Det andre er om den lange etterforskningstiden får betydning for straffeutmålingen om han blir kjent skyldig etter siktelsen som foreligger i dag.
– Når du er 17 år er du over den kriminelle lavalder. Det vil si at det ikke er tale om at handlingen kan være straffri på grunn av gjerningspersonens alder. En annen sak er at personer som er under 18 år på gjerningstidspunktet ofte ikke straffes like strengt. Blant annet gjelder en regel om at den som var under 18 år på handlingstidspunktet bare kan idømmes ubetinget fengselsstraff når det er særlig påkrevd.
– Dersom denne saken kommer til pådømmelse er det imidlertid all grunn til å tro at ubetinget fengselsstraff vil anses «særlig påkrevd». Av større betydning er derfor regelen om at fengselsstraffen ikke kan overstige 15 år for gjerningspersoner som var under 18 da handlingen fant sted. Dette betyr at selv om den øvre strafferamme for forsettlig drap er 21 år, vil ikke den siktede i denne saken kunne få mer enn 15 år i fengsel.
Innenfor strafferammen
Vangen sier at det i utgangspunktet er den straffbare handlingen det skal legges vekt på der en må følge det som står om strafferammen i loven.
– Straffen skal alltid utmåles innenfor strafferammen i loven. Men for øvrig er det mange forhold som kan spille inn ved straffeutmålingen. Individuelle forhold hos gjerningsmannen både før, på og etter gjerningstidspunktet kan legges vekt på. Det typiske ved litt mindre alvorlige saker der en viser klare tegn til forbedring etter handlingen, da kan en legge vekt på en god utvikling når en vurderer straffeutmålingen, sier Vangen.
– At saker har blitt gamle kan i noen tilfelle bli lagt vekt på i straffeutmålingen, at det kommer tiltalte til gode. Men det er primært når politiet eller påtalemyndigheten kan klandres for at det at saksbehandlingen har tatt lang tid. I denne saken er det tale om at saken ikke har latt seg oppklare på 20 år, og det kan vanskelig ha noen betydning. Det klassiske eksempelet på at sakens alder kan være en formildende omstendighet er såkalt «ren liggetid» hos politiet eller påtalemyndigheten. Det er ikke situasjonen her, sier hun.
Skjerpende omstendigheter
– Et annet poeng med gamle saker er om en skal legge til grunn straffenivået på gjerningstidspunktet eller om en skal legge vekt på straffenivået på domstidspunktet. I denne saken må den siktede eventuelt dømmes etter den gamle straffeloven som var gjeldende i 1998. Siden den gang har ordinærstraffen for drap blitt noe skjerpet, samt at minstestraffen for drap har blitt hevet fra 6 til 8 år. Denne etterfølgende hevingen av straffenivået vil man måtte se bort fra ved straffutmåling i en sak fra 1998, fordi handlingstidspunktets straffutmålingsregler var mildere. Men om han blir domfelt for det som vi får beskrevet i mediene, vil dette ha relativt lite å si ettersom det er tale om et drap som er begått under så skjerpende omstendigheter at det uansett vil være tale om å utmåle en streng straff, i øvre sjikt av lovens strafferamme. Jeg viser til det som er opplyst om ildspåsettelsen, en mulig voldtekt, og det som er sagt om måten drapet var utført på, sier hun.
Vil få liten betydning
Oppsummert sier Vangen det slik.
– Hans lave alder på gjerningstidspunktet vil ikke gi fritak for straff, men den vil begrense maksimumsstraffen noe. Om han var en flyktning i en vanskelig og særegen livssituasjon så tror jeg heller ikke det vil få særlig betydning fordi siktelsen er så alvorlig. Men konkrete forhold ved saken og konkrete forhold ved siktedes person vil alltid kunne tas i betraktning ved straffutmålingen, også i denne saken. Dette er imidlertid forhold jeg ikke vet noen ting om. Det er likevel et sikkert utgangspunkt at jo mer alvorlig saken er jo mer tungtveiende forhold skal til for at det skal lede til kortere straff, avslutter Vangen.
