Cold case-gruppa hos Kripos gikk inn som rådgivende til den nye gruppa som startet etterforskningen i fjor sommer på Sjøvegan. Etter hvert gikk de inn i gruppa for fullt.
Pågrepet etter 20 år - les saken her.
Verdifull lokal innsats
Akkurat som lensmann Andreas Nilsen ønsket ikke Erdal å gå inn på enkeltelementer av etterforskningen i Sjøvegan-drapet. Men han forteller at flere fra Kripos er involvert i den fasen politiet befinner seg i nå. Og han er klar på at den lokale innsatsen, spesielt fra Hans Roar Rasmussen som har fulgt saken siden 1998, har vært svært verdifullt.
– Jeg vil trekke fram en viktig forutsetning for at disse sakene skal bli løst. Det er at de ikke blir glemt av politiet. Da tenker jeg på politidistriktene og det lokale politiet. Sånt sett stiller jeg meg bak den anerkjennelsen som er gitt til politidistriktet og ikke minst enkeltpersoner som Hans Roar Rasmussen som aldri har gitt seg i denne saken. Vi er avhengig at et stort pågangsmot og dyktige lokale etterforskere som ikke gir seg for å oppklare disse sakene, sier Erdal til Folkebladet.
– Det er en enorm lettelse - les saken her.
Gir utfordringer
Siden 1994 har det skjedd 31 drap i Norge som ikke er oppklart.
– Det som er felles for uløste drapssaker i Norge er at hver og en av dem har vært gjenstand for en veldig omfattende etterforskning. Og det betyr at det er samlet inn veldig store mengder informasjon. Det har skjedd i den såkalte Sjøvegan- saken og i andre uløste sakene de siste 20–30 årene. Da er det lett å forstå at så store mengder informasjon gir utfordringer for en etterforskning, i den forstand å fange ting opp og se sammenhenger som kan ha betydning, sier Erdal.
– Vi har hatt metoder for å fange opp mest mulig tidligere også, men i dag har vi metoder og ikke minst dataverktøy som gjør at en kan gjøre dette mye mer effektivt, sier han.
– Men da må det digitaliseres som i Sjøvegan-saken?
– Ja, det er en forutsetning og at dette er søkbart. Dette handler om muligheter til å bryte ned informasjon, analysere informasjon og se sammenhenger som ellers er vanskelig å fange opp, sier han.
Skal inn i Therese-saken
– Er det mange uløste drapssaker i Norge nå som ikke er digitalisert?
– Jeg har ikke tall på det, men det gjelder nok en del av de eldste sakene. Vi har nettopp fått overlevert materiale i den såkalte Therese-saken i Drammen, som er en forsvinningssak i 1988. Fra januar til nå har den blitt digitalisert fullt ut. Det er ingen hemmelighet at vi har sagt ja til å se på den saken, sier han.
Han forteller at Cold case-gruppa har eksistert siden 2016. Mesteparten av tiden har gått til Karmøy-saken som gjelder Birgitte Tengs og Tina Jørgensen-saken i Stavanger, som også gjelder drap på ei ung jente.
– Ingen av disse sakene er oppklart, men i begge har vi anbefalt videre etterforskning, noe politidistriktene har tatt til følge, forteller han.