Ragnhild Hellemo er blitt berømmet av Nasjonalforeningen for folkehelsen for sin mangeårige innsats. Foto: Birger Caspersen

[Rett på sak]

– Hvor lenge har du leda Senjahopen helselag, Ragnhild Hellemo?

– Det har jeg gjort i 13 år, og den gangen jeg begynte, var de fleste medlemmene eldre damer som ikke ønska å ta på seg lederansvaret.

– Så du ble utfordret?

– Ja, det ble jeg. Helselaget har vært et viktig element i vår bygd, så det var viktig at det skulle opprettholdes. Både kulturelt og for de saker som har vært aktuelle for helselaget.

– Du ble berømmet på siste møtet i helselaget?

– Ja, da fikk jeg diplom og en nål for trofast arbeid i Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Det var en stor overraskelse og jeg ble virkelig rørt over utmerkelsen.

– Hva har dere jobba med i helselaget?

– Vi har vært aktive i alle saker som kan fremme et godt liv for folk. Men de to største sakene organisasjonen Nasjonalforeningen for Folkehelsen er engasjert i nå, er hjertehelse og demens.

– Så det har man aksjoner for?

– Vi har to aksjoner, en på våren for hjerte og en på høsten for demens. Pengene brukes til forebygging og forskning for å løse de gåtene.

– Er det ikke noen likheter med kreft her?

– Ja, det er man kommet til. Den samme problematikken som fører til dårlig hjerte og demens, ser ut til også å ha innvirkning på utvikling av kreft.

– Hva dreier det seg om?

– Det er snakk om livsstil, kosthold og fysisk aktivitet. Og det med røyking og slikt er det som er fokusert på av helsevesenet i de senere årene.

– Når var det du begynte i helselaget?

– Det var i 1965, da vi flytta tilbake til bygda. Og mitt engasjement har vært varierende utfra egen utdanning, politisk og kirkelig engasjement.

– Er dere mange i helselaget?

– Vi er over 20 medlemmer og av de er 10 – 15 meget aktive og deltar i alt forenings og organisasjonsarbeid i bygda. Og det fører til at man har et nært samarbeid med ungdoms– og idrettslaget og ellers der det er behov for bistand.

– Hva er den største saken dere har hatt?

– Laget bygget Strandheimen omsorgssenter, som ble tatt i bruk på 80 tallet. Vi drev den på dugnad til å begynne med, senere overtok kommunen drifta og de har også fått overta Strandheimen vederlagsfritt. Strandheimen er i dag en viktig mellomstasjon mellom å være hjemme og til du trenger sykehjemsplass. Den er Berg kommunes omsorgssenter.

– Du har lang fartstid innenfor kirkelivet også?

– Ja, for menigheten, bispedømmerådet og kirkestyret nasjonalt. Jeg var også med i kommunepolitikken i nærmere 20 år.

– Når begynte du?

– Jeg ble med i menighetsrådet på 70 tallet og senere ble det bispedømmerådet. Engasjementet i menighetsrådet gikk på å gi folk et godt menighetstilbud. Også å sørge for at de kirkebyggene vi har ble opprettholdt og får nødvendig vedlikehold.

– Snakker vi nå om Mefjord kirke?

– Ikke bare den, men også om Berg kirke og Finnsæter kapell, samt Fiskarheimen i Senjahopen.

– Og snakker vi om Berg kirke, så må vi ikke glemme Ingrid Bjerkås?

– Jeg kjente henne og hun viet faktisk oss som et av de første brudeparene i 1961. Hun fikk stor betydning i folkelivet her i Berg og i kirka for øvrig.

– Og så var du i bispedømmerådet?

– Bispedømmerådet dekker både Troms og Finnmark fylke. Det er et veldig stort bispedømme som omfatter mange folkegrupper, språk og tilhørigheter. Jeg var med i totalt 12 år, de fire første som fast møtende varamedlem, de åtte siste som medlem.

– Store saker?

– Det var en brytningstid innad i kirken, i forhold til tilhørighet og folk med ulike bakgrunner. Det var krevende år, med mange tunge og vanskelige saker. I samme periode var jeg delegat til kirkerådet for Hålogaland bispedømme.

– Og der var du aktiv for de homofiles plass i kirka?

– For å si det slik, jeg mente at de som var kalt av Gud, skulle ønskes velkommen til å gjøre tjeneste uavhengig av sivil status. Da tenkte jeg på uavhengig om de aktuelle skulle være gift eller bo i partnerskap. Mitt anliggende var at vi er alle skapt i Guds bilde.

– Og da ble det bråk?

– Det ble mye oppstyr, men også anerkjennelse av dem som var berørt av vedtaket. Jeg følte at jeg hadde fått et oppdrag fra Vårherre i den saken og måtte lyde Gud mer enn mennesker.

– Hva har du jobba med?

– Jeg har jobba som gartner hos bygartneren i Tromsø, i butikk og som barnehagelærer her i Senjahopen. Og som frivillig idet meste av byggende arbeid, fra speiderbevegelsen, 4H og til kristelig barnearbeid. Og ikke å forglemme, som unge og ungdom på fiskebruk og egnerbu.

– Du har et spesielt forhold til Medfjord kirke?

– Det er der vi har hatt vår tilhørighet i alle år. Jeg er døpt og viet der og alle våre barn er døpt der. Men konfirmasjonen var faktisk i Berg kirke i 1955. Vi var det første kullet som ble konfirmert der og det var en skjellsettende opplevelse for mitt trosliv.

– Hvem er du?

– Født og oppvokst i Senjahopen. Etter folkeskolen ble det framhaldsskole og så ble det Heimly folkehøyskole. Etter det, hagebruksskole i Kvæfjord. Senere ble det lærerhøyskolen i Tromsø. Folkeuniversitetet i Berg har vært meget viktig for meg, med handelsskole, allmennfag og mange andre fag. Jobbingen har vi snakka om.

– Hobbyer?

– Hagestell og handarbeid. Jeg har faktisk fått være med å designe Senjabunaden.