[Rett på sak]
– Hvorfor ble du politisk aktiv, Rikke Håkstad?
– Det hele startet egentlig med ungdomsrådet i Bardu. Jeg var med å starte rådet og der oppdaget jeg hvordan det er mulig å engasjere seg selv i samfunnsdebatten lokalt og ikke minst å kunne utgjøre en forskjell.
– Hva fikk deg til å være med å starte ungdomsrådet?
– Kommunen hadde allerede startet arbeidet og jeg ble forespurt av kommunestyret. Jeg hadde da vært aktiv i elevrådet på ungdomsskolen og videregående. Den gangen det ble starta var jeg på videregående på Sjøvegan.
– Og hva skjedde videre?
– Da fikk jeg muligheten til å være med i Ungdommens fylkesråd og ble valgt inn der. I forlengelse av det kom det et forslag om å endre tilbudsstrukturen og skolestrukturen i Troms. Det var vel kanskje da engasjementet virkelig starta.
– Da ble du politisk engasjert?
– Da ble jeg partipolitisk engasjert etter hvert. Gjennom fylkets ungdomsråd var jeg blitt godt kjent med alle partier og da jeg ble spurt av Sandra Borch om å være med i Senterpartiet og senterungdommen, var det et lett valg. Det var den gangen Sandra var leder av Senterungdommen.
– Når var det?
– Det var i 2013 og siden da har jeg vært politisk aktiv.
– Du er med i kommunestyret i Bardu?
– Jeg ble innvalgt i 2015 og siden da har jeg vært gruppeleder for Senterpartiet og er med i kommunestyret og formannskapet.
– Var ikke det litt av et sprang for ei som var helt fersk i politikken?
– Det var allerede klart under nominasjonen at man ønsket meg høyt på lista. Grunnen til at jeg ble valgt tror jeg har sin bakgrunn i at det lokale laget har tro på at jeg kan gjøre en god jobb.
– Vet du hvorfor?
– Jeg ble litt overrasket selv over at de ønsket meg med min beskjedne politiske bakgrunn inn i den rollen. Jeg var veldig takknemlig og takket ja. Dert har gitt meg en uvurderlig politisk erfaring som er meget nyttig å ha med seg.
– Og nå venter nye utfordringer?
– Det gjør det. Jeg er tilsatt som generalsekretær i Senterungdommen og skal begynne 16. juli. Først og fremst så gleder jeg meg, det blir en helt ny måte å jobbe med både politikk og organisasjon.
– Har du noen erfaring om hva Senterungdommen gjør?
– Ja, det har jeg. Jeg sitter i min tredje periode i sentralstyret til Senterungdommen, så der har jeg lært mye. Jeg har av den grunn blitt godt kjent med delene av organisasjonen.
– Hva tror du at du kan bidra med til organisasjonen?
– Jeg håper jeg kan være en trygg person for organisasjonens medlemmer. Jeg skal jo først og fremst drive med administrativ ledelse og så tror jeg at mine erfaringer fra både politikk, organisasjon og studier gjør at jeg kan være med å bidra inn i organisasjonsutviklingen på en god måte.
– Noe spesielt du tenker på?
– Senterungdommen er jo en organisasjon i vekst, det er hele senterbevegelsen, og det gjør at organisasjonen har et behov for å utvikle seg til å ta imot nye medlemmer.
– Du nevnte Sandra Borch?
– Jeg ble kjent med Sandra da jeg meldte meg inn i partiet og siden den gangen har vi jobba veldig godt sammen.
– Hun møtte en del motstand i sin tid som Senterungdomsleder?
– Det var en del uenigheter den gangen om veien man skulle gå videre, men det er ikke noe jeg har merket eller støtt på i min tid i partiet. Jeg tror ikke det eksisterer lenger.
– Senterpartiet er sterkt opptatt av Forsvaret i Nord-Norge?
– Ja, det er vi. Blant annet overføringen av Hærens helikoptre til Rygge. Det vil være et feilgrep dersom man skal ha en godt operativ hær i Nord-Norge. Man bør også beholde styrkene på Skjold.
– Du har selv tjenestegjort i Hæren?
– Ja, jeg avtjente min verneplikt i Sambandsbataljonen i Heggelia. Det er et år jeg ikke ville ha vært foruten.
– Lærerikt?
– Det var veldig lærerikt. Det er klart at man hadde visse forventninger i utgangspunktet, men jeg hadde aldri forventa at jeg skulle lære så mye om meg selv og andre. Det har også ført til en bredere forståelse av Forsvaret rolle i samfunnet.
– Delte du rom med gutter?
– Ja, det var fire gutter og to jenter på rommet og det gikk veldig godt. Jeg tror det er veldig fornuftig, for man får nesten et slags søskenforhold til hverandre. Det med kjønn viskes nesten ut og man blir bare en gjeng som jobber mot det samme målet.
– Kan du tenke deg å bli yrkesbefal?
– Det var vel ikke utenkelig da, men jeg tror ikke det er veien jeg kommer til å gå. Men man skal aldri si aldri.
– Hvem er du?
– Jeg er født og oppvokst på en gård i Salangsdalen. Etter grunnskolen ble det videregående på Sjøvegan, studiespesialisering med realfag. Så jobba jeg litt som vikarlærer i barne- og ungdomsskolen før militæret. Etter Forsvaret litt jobbing før jeg begynte å studere UiT. Først et år likestilling og kjønn og nå er jeg inne i studieløpet for en bachelor i ledelse, innovasjon og marked.
– Hobbyer?
– Jeg liker å synge og spille gitar. Og så liker jeg å være ute i skog og mark når jeg får tid. Jeg er vokst opp med elgjakt.