Det er en reduksjon på 100.000 tonn i forhold til årets kvote, skriver Havforskningsinstituttet på sin nettside.
– Den naturlige nedgangen i bestanden fortsetter, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.
Havforskningsinstituttet skriver at de siste årene har kvotene for nordøstarktisk torsk (skrei) ligget på et rekordhøyt nivå.
– Kvotetoppen kom i 2013. Da kunne det fiskes 1.000.000 tonn, og kvotene har holdt seg på omtrent dette nivået fram til nå. Kvoten for 2018 er på 775.000 tonn. Huse sier det høye kvotenivået de siste årene i stor grad kan tilbakeføres til de gode torskeårsklassene for 2004 og 2005.
– Vi ser at årsklassene etter det er svakere, og da får vi en naturlig nedgang i bestanden, sier Huse til nettstedet.
Flere arter
Også for flere av de andre fiskeartene foreslår ICES endringer i kvotene nord for Stad, det vil si nord for 62. breddegrad.
– Hysekvoten anbefales redusert fra 202.305 tonn til 152.000 tonn og seikvoten anbefales redusert fra 172.500 tonn til 149.550 tonn, sier havforsker Harald Gjøsæter som er Norges representant i ICES sin rådgivende komité (ACOM).
– ICES anbefaler ikke noen bestemt kvote for kysttorsk nord for Stad. I stedet anbefales det at gjenoppbyggingsplanen for denne bestanden blir fulgt opp. Det anbefales nullkvote for vanlig uer, og ICES tilrår strengere tiltak for å redusere bifangst av vanlig uer i annet fiske, sier Gjøsæter.
De endelige kvotene for torsk og hyse fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober, mens seikvoten fastsettes av Norge.
Rådet for blåkveite blir gitt for to år av gangen, og i fjor tilrådde ICES at det blir tatt 23.000 tonn i henholdsvis 2018 og 2019, mens fiskerikommisjonen fastsatte kvoten til 27.000 tonn i år. Kvoterådet for snabeluer kommer i slutten av september, mens lodderådet er klart rundt 10. oktober.