Villaksen har vært fredet i 22 år. Men for noen år siden begynte det å komme mer og mer laks som i hvert fall visuelt ser ut som villaks.

Bare DNA testing kan fastslå

Bare i fjor ble det landet ett tonn med laks som ble satt ut igjen i vassdraget. Men hva slags laks er dette? Er det den opprinnelige laksestammen som har berget seg etter så mange års fredning? Eller er det avkom etter rømt oppdrettslaks som har gytt i elva? Kun DNA-testing vil vise hva slags laks det er. Salangselva har vært en magnet på rømt oppdrettslaks. Innslaget har vært så høyt som 80 prosent til tider. I en rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i 2017 kommer det fram at det er påvist store genetiske endringer hos laksen i vassdraget. Og hva gjør en om det viser seg at bestanden hovedsakelig dreier seg om avkom etter oppdrettslaks?

Ikke førstegenerasjon oppdrett

Seniorforsker Torbjørn Forseth i Norsk institutt for naturforskning er klar på at bestanden i vassdraget bør genetisk testes.

– Det har blitt mye mer villfødt fisk i elva, det er jo positivt. Det er en klar forbedring fra 2016 til 2017 i forhold til villfødt fisk, det kan jeg røpe i forbindelse med tallene for gytebestandsmål vi publiserer i juni. Tallene vil jeg ikke gå ut med før vi er ferdige med kvalitetssikringa, sier Forseth.

– Men vet dere om den egentlig er vill?

– Vi vet av skjellprøver at det ikke er førstegenerasjon oppdrettsfisk, det kan vi med sikkerhet si. Elva har vært fredet i mange år og det har vært fisket ut mye oppdrettsfisk. Det tar tid, men en kan da ha fått en bestandsoppbygging. De er jo minst tre år i sjøen. Så det kan faktisk være slik at en kan begynne å høste av at fisken har vært fredet i så mange år, sier han.

Kan søke prosjektmidler

– Er ikke laksen som blir sett på som villfisk den mest interessante å sjekke ut om det er avkom etter oppdrettslaks?

– Jo, definitivt. De bestandene som er sterkt påvirket bør følges opp. Det hadde absolutt vært interessant å gå inn å forske på denne bestanden, sier han.

– Kan en få midler til et slikt prosjekt?

– Ja, en kan søke midler fra Fiskefondet via direktoratet. Om elvelaget allierer seg med en forskningsinstitusjon som kan kjøre genetikk på prøvene så er det fullt mulig. En kan da foreslå et innsamlingsprogram med et antall fisk til analyser. En må jo da ha et organisert prøvefiske for å ta prøver og sette fisken tilbake igjen. Dette er interessant, men her er søknadsfristen gått ut for i år, sier Forseth.

– Har du sett andre steder at bestanden har eksplodert samtidig med så høy genetisk innslag av oppdrettslaks?

– Jeg vet ikke om det er rett å si det har eksplodert. Men vi har intervall en positiv utvikling på villfødt fisk. Det er ikke unikt, men det skjer ikke mange steder. Men vi har sett noe av det samme i Grense jakobselv i Finnmark, svarer han.

– Hva om det viser seg at en høy prosent er avkom etter oppdrettslaks, bør en fiske den ut eller forvalte den videre?

– Nei, det er ikke lett å si. Noen plasser prøver en å gjøre noe med rekrutteringen, at en ved å for eksempel bruke laksefeller gir villfisken en ekstra boost. Men dette er veldig ressurskrevende, sier Forseth.

– Ekstremt vanskelig

Folkebladet tok kontakt med Erik Sterud, fagsjef i Norske lakselever der Salangsvassdraget er medlem.

– Det er klart at med så stort historisk innslag av oppdrettsfisk er muligheten der at dette kan være avkom av den. Generelt mener vi at all oppdrettslaks bør fiskes opp. Men det er ikke et fasitsvar for hva en skal gjøre i ei elv der det ikke drives kultivering på laksen og den opprinnelige bestanden er veldig svak eller kan være borte. Kanskje fagfolk i direktoratet eller andre mener noe annet, men en må kanskje spørre seg hva en vil bruke resultatene fra en slik testing til. En bør kanskje først ta stilling til om en vil ta fisken ut om det er avkom etter oppdrettsfisk eller om en vil forvalte og ta vare på den. Dette er ekstremt vanskelige spørsmål og et dilemma jeg ikke har et godt svar på, sier Sterud.

– Uansett blir det viktig å jobbe hardt for å hindre at mer fisk som rømmer fra anleggene havner i elva, sier han.

Heller ikke leder i Salangsvassdragets fiskeforvaltning, Anton Heggås har et godt svar på hva en skal gjøre om bestanden har et høyt innslag av avkom etter oppdrettslaks.

– Det er godt spørsmål jeg ikke har et godt svar på. En mulighet er å sette ut laksefeller, merke og teste fisken og skille ut villfisken på denne måten. Men dette er et veldig stort arbeid jeg tviler på at vi har kapasitet til å gjennomføre, sier Heggås.

Store genetiske endringer

Helge Axel Dyrendal seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet informerer Folkebladet om at en ikke åpnet for fiske etter villaks i verken Salangsvassdraget eller i de nærliggende sjøområdene fordi vassdraget er langt unna å oppnå forvaltningsmålet.

«I rapport 10b fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fremgår det andelen rømt oppdrettslaks i vassdraget har vært høy i mange år. Dette gjenspeiler seg i klassifiseringen av vassdraget i VRL temarapportrapport nr. 6, hvor den genetisk integriteten etter kvalitetsnormen er klassifisert som svært dårlig (= Store genetiske er endringer påvist. Store og tydelige genetiske forandringer er påvist over tid for de fleste eller alle parameterne). Med andre ord er det gjort en kartlegging av genetikken, og vist at bestanden i vassdraget er betydelig påvirket av rømt oppdrettslaks», skriver Dyrendal.

Morten Dokka