Det framgår av regnskapet for fjoråret, som nå er levert til Brønnøysundregistrene.
Av regnskapet framkommer det at Nergård-konsernet i fjor omsatte for 2,71 milliarder kroner, mot 2,68 milliarder kroner året før.
Etter driftskostnader og finansposter satt konsernet igjen med et resultat før skatt på 226,2 millioner kroner. Året før var resultatet før skatt på 5,9 millioner kroner.
Hjørnesteinsbedrift kutter 22 av 70 årsverk
Trålerne gikk godt
I årsberetninga skriver styret at 2017 for trålernes del var preget av høye kvoter og stabilt høye markedspriser på torsk og sei. Hyseprisene styrket seg i løpet av året.
– Dette, sammen med effektiv og stabil drift, har vært nøkkelfaktorer for å oppnå gode resultater, heter det i årsberetninga.
Det opplyses også at Nergård kommer til å investere betydelig i nye fartøyer de neste årene. Årsaken er at flåten til konsernet er i ferd med å bli gammel. Snittalderen for fartøyene er på nærmere 18 år.
Nergård kjøper ny tråler til 400 mill.
For pelagisk trekker styret fram at datterselskapet Lofoten Viking hadde sitt beste år noensinne i 2017, takket være effektiv produksjon og god drift.
Hvitfisk
På hvitfisk tapte konsernet betydelig på store innkjøp av notsei og produksjon av ryggsei. Satsingen på levendelagring har heller ikke gitt positive bidrag. – Man har lært mye og satser videre, skriver styret.
– Konsernet vurderer løpende tiltak for å styrke lønnsomheten for hvitfiskindustrien (...) Ambisjonsnivået er å løfte resultatene ytterligere på hvitfisk, heter det videre.
Mye råstoff — sier likevel opp folk
Fredag skrev Folkebladet at Nergård-konsernet har sendt brev med skiftlig oppsigelse til 22 av 70 ansatte i Senjahopen. Oppsigelsene er begrunnet med ulønnsom drift over flere år, og behov for å tilpasse kapasiteten til en sesongbasert råstofftilgang.
I årsberetninga skriver styret at konsernet eier fem trålere med betydelige rettigheter for torsk, hyse, sei (både nord og sør for 62 breddegrad). I tillegg har Nergård eierinteresser i kystfartøy med rettigheter innen hvitfisk.
– Gjennom eierskapet i fangstleddet får konsernet tilført råstoff og konsernet tar del i verdiskapningen i flåteleddet, heter det i årsberetninga.
Men på tross av den enorme råstoffbasen som trålerne representerer, så sier Nergård likevel opp folk.
Utfordring med arbeidskraft
Videre peker styret på at Nergård som kjent har lokalisert sine produksjonssteder på mindre steder i Nordland, Troms og Finnmark.
– Dette medfører utfordringer med hensyn til tilgangen til arbeidskraft. En del av arbeidsoppgavene har blitt og vil bli løst gjennom rekruttering av norsk og utenlandsk arbeidskraft på kontrakter, skriver styret og fortsetter:
– Nøkkelpersonell i virksomhetene er stort sett basert på lokal arbeidskraft og vi er avhengig av å kunne tilby disse arbeid hele året (...) I Senjahopen samkjøres bedriftene, både med hensyn til ledelse og arbeid, på tvers av selskapene. Dette for å kunne gi mer stabile og attraktive arbeidsplasser over tid, heter det i årsberetninga.
Styrker hovedkontoret
Styret skriver at 2018 blir et år hvor konsernet vil styrke hovedkontoret i Tromsø for å skape en mer effektiv organisasjon og tettere samhandling fra fangst via produksjon til salg.
– Eierne av Nergårdkonsernet, Norsk Sjømat og Samherji, er begge suksessfulle foredlingsbedrifter. Dette er også målet til Nergård. Vi skal videreforedle og skape merverdi av fisken vi kjøper og fisker. Med en bedre koordinert verdikjede skal vi legge bedre til rette for økt og mer lønnsom foredling, skriver styret i årsberetninga.
Styret slår videre fast at det kommer til å bli knallhard kamp om råstoffet fra fiskeflåten i årene som kommer.
– God produktmiks og godt arbeid mot de rette kundene vil være viktig for å lykkes, skriver styret som takker alle nye og gamle medarbeidere til lands og til sjøs for innsatsen med å bidra til å skape verdier langs kysten av Nord-Norge.
Styret retter også en takk til ordførerne og andre tillitsvalgte langs kysten som er med på å legge til rette for å skape lønnsomme og trygge arbeidsplasser.