– Det er de små, familieeide bedriftene de tar livet av med en slik skatt. Når jeg og broren min ikke gidder å slåss mer, så er det ikke en nabo som vil kjøpe. Kjøperen blir trolig et av de store selskapene. Da er det få igjen lokalt som bygger leiligheter til de ansatte eller jobber for å bygge opp lokalsamfunnet her ute. Det som er realiteten av politikernes skattekåthet, tordner Fredd Wilsgård, som er daglig leder for de to oppdrettsbedriftene Wilsgård Fiskeoppdrett og Nor Seafood.

Høye laksepriser har gitt superprofitt i oppdrettsnæringen de siste årene. Regjeringen har lagt inn en ny skatt for laks- og ørret- og sjøørretoppdrett i statsbudsjettet for 2020, og fredag vedtok Stortinget at en slik skatt skal utredes. Skatten vil innebære at oppdrettsnæringen i fremtiden må betale for bruk av fellesressurser, på samme måte som olje- og kraftprodusentene gjør i dag.

Hovedkontoret til bedriftene ligger i Torsken, en bygd på Senja med drøye 150 innbyggere. Fjellene rundt bygda har pressa bebyggelsen helt ned til havkanten. Ikke langt fra lakseslakteriet og fryseriet ligger fiskemottaket, som en gang dannet hovedgrunnlaget for bygda. I dag er det oppdrettsnæringen som råder.

– Tilhører storsamfunnet

Beregninger fra SSB viser at oppdrettsnæringen i Norge tjente 27 milliarder på gratis bruk av norske fjorder i 2016. Regnestykket er satt sammen av tidligere SSB-forsker Mads Greaker, som har sett på hvor mye høyere avkastning oppdretterne har hatt, enn de fire prosentene økonomene regner som normal inntjening i næringslivet.

– Oppdretternes eksklusive tilgang til å drive fiskeoppdrett i fjordene skaper en helt ekstraordinær profitt. Profitten er et resultat av de høye prisene de siste årene. I en normal bransje hadde prisen blitt presset ned ved at nye aktører hadde kommet til, men norske fjorder er en begrenset naturressurs, sier Greaker, som nå er førsteamanuensis ved OsloMet.

Han mener overskuddet bør falle tilbake til storsamfunnet.

– Sjøarealer kan sammenlignes med kraftprodusentene som bruker regnvann og arealer til vannreservoarer, som også er begrensede ressurser.

Etterlyser likebehandling

Tilbake på Senja mener Wilsgård at parallellen som trekkes til grunnrente i oljebransjen vitner om et forbausende lavt kunnskapsnivå blant politikerne.

– Vi produserer laks fra egg til spiseklar vare, mens oljenæringen henter ut og raffinerer ressurser vår herre har gjort over millioner av år. Mye av risikoen til oljeprodusentene, som er i letearbeidet, dekkes av staten, sier Wilsgård, og viser til at oljeselskapene får dekket 78 prosent av letekostnadene.

Wilsgård Fiskeoppdrett og Nor Seafood omsatte de for henholdsvis 341 og 227 millioner kroner i 2016. Det samlede overskuddet var da 235 millioner kroner.

– Grunnrente til oppdrettsnæringen reiser mange prinsipielle spørsmål ut over at vi har tjent mye penger de siste årene. Historisk sett går dette over. Skal man ikke skatte andre som bruker allmenningen, som fiskerinæringen og turister? Jeg er ikke uenig i at man kan betale skatt for bruk av allmenningen, men da bør det være likebehandling, sier Wilsgård.

– Kan ikke sammenlignes

Stipendiat ved Det juridisk fakultet på Universitetet i Oslo, Gøril Bjerkan, mener man ikke kan sammenligne oppdrett og turisme.

– Miljøutfordringene fra oppdrett begrenser hvor mye oppdrett vi kan tillate å ha. Denne knappheten har man ikke i norsk turisme, bortsett fra på noen få steder, sier hun.

Rundt 7.000 personer er sysselsatt i oppdrettsnæringen, og tallet er stigende. Professor ved Universitetet i Stavanger, Ragnar Tveterås, mener næringen er for viktig for norskekysten til å ta sjanser med, og at myndighetene derfor ikke burde gå for hardt ut med en ny skatt.

– Langs kysten er det mange små og mellomstore samfunn som ikke har så mange alternativer til oppdrett. I byene har man et fortrinn med kunnskapsbaserte arbeidsplasser, men denne typen arbeidsplasser får vi realistisk sett ikke i stort omfang langs kysten, sier Tveterås, som leder et forskningsprosjekt som studerer grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen.

– Kan satse andre steder

For høyt skattetrykk kan føre til at oppdretterne ser seg om etter andre steder å satse enn norskekysten, advarer Tveterås. Per dags dato er det derimot få gode alternativer, mener forskningsleder for havbrukskonstruksjoner ved SINTEF Ocean, Hans Bjelland.

– Med dagens teknologi er kysten vår helt avgjørende. Golfstrømmen gjør at laksen trives veldig godt langs hele kysten, og fjordene beskytter anleggene fra vær og vind.

De siste årene er det investert mye i landbasert og offshore oppdrett. Denne teknologien er derimot ikke klar for å dominere industriell lakseproduksjon i overskuelig fremtid, mener Bjelland.

– Også om fem år vil nok sjøbasert oppdrette være dominerende, men vi vet at næringen snur seg raskt når det kommer til utvikling av ny teknologi, sier Bjelland.

Fredd Wilsgård i Wilsgård Fiskeoppdrett i Torsken på Senja frykter at en ny skatt vil ta knekken på næringen. Foto: Stein Wilhelmsen
Anders iversen har full kontroll over det som skjer ved mærene til Wilsgård, flere steder i Troms. Wilsgård Fiskeoppdrett i Torsken. Foto: Stein Wilhelmsen
Wilsgård Fiskeoppdrett gir arbeid til mange, og er en hjørnesteinbedrift i Torsken. Foto: Stein Wilhelmsen