[Rett på sak]

– Hvordan var det å være kakebakedommer, Silja Uteng?

– Det var en blandet følelse. Det var gøy å bli spurt, men det var ikke en rolle som jeg følte man tok på strak arm.

– Hvordan?

– Man er vant å stå i sin egen boble og konsentrere seg om det man skal prestere. Og så skal man plutselig være kritisk og åpen på samme stund. Jeg følte at det var litt utenfor komfortsonen min, men det handler vel om hva man er vant til.

– Følte du at du nådde det du ønsket?

– Nei, vet du når jeg var ferdig med opptakene, da tenkte jeg, halleluja, dette gruer jeg meg til å se.

– Hvordan ble det å se seg selv som dommer?

– Det var egentlig ikke så halvgalt, det var bedre enn den følelsen jeg satt igjen med da jeg var ferdig.

– De som konkurrerte skulle bake den kaken din som du vant Kakekrigen med i fjor?

– Ja, og de hadde fått oppskriften på forhånd for å kunne gjøre sin egen vri på kaka.

– Og det hadde de gjort?

– Det hadde de absolutt gjort og noen hadde endra på så mange komponenter at det blei ei helt anna kake.

– Var det noen som hadde gjort noe du likte?

– En hadde dynka den med en limedynk, en annen hadde laga en sjokoladeganasche. Sjokoladeganascheen likte jeg best.

– Når ble programmet laga?

– I september i fjor. Så det gikk en tid. Men det var det samme den gangen jeg var med og bakte. Da gikk det også et halvt år fra opptaket til det kom på skjermen.

– Hva fikk du i premie da du vant?

– En tur til New York og den tok jeg i mai i fjor. Da hadde jeg med meg min datter Aria Joy og min mor. Det var noe program, med en dags omvisning i kjente bakerier og konditorier og to dager med kakebakekurs. De andre dagene var til egen disposisjon.

– Du elsker å bake?

– Ja, det gjør jeg. Jeg har alltid likt å være på kjøkkenet fra jeg var en neve stor.

– Men så tok det fullstendig av?

– Jeg var en av de ungdommene som var på Utøya og jeg slapp fra det med ei kule i armen. Etter det ble baking min terapi. Det var spesielt, den eneste gangen jeg slappa skikkelig av var når kjøkkenmaskinen gikk for fullt. Det var kul på fryseboksen slik jeg holdt på.

– Hva slag kaker bakte du?

– Til å begynne med var det slett ikke kaker, men gjærbakst av forskjellig slag, som rundstykker og brød. Da min fryseboks var full, var pappas og eks svigerforeldrenes den neste.

– Når ble det kaker?

– Det aner jeg rett og slett ikke. Jeg har mange svarte hull etter den tiden. Men det ble kaker til slutt i alle fall.

– Hvordan havna du egentlig i Kakekrigen?

– Etter utrolig mye mas fra familie og venner om at jeg burde være med på et eller annet, så sendte jeg inn en søknad. Så da hadde jeg i alle fall søkt på noe, så da kunne de holde stilt, tenkte jeg.

– Og så ble du tatt ut?

– Ja og etter litt om og men dro jeg til Oslo og ante egentlig ikke hva jeg gikk til. Jeg hadde en ekkel følelse da jeg møtte de andre og hørte hva de hadde tenkt. Dette har jeg ikke peiling på, tenkte jeg.

– Hvor lang tid tok det å lage programmet?

– Vi spilte inn to dagers sending på en dag, så det ble totalt to dager Så du måtte omstille deg veldig fort i hodet og huske på at det du hadde opplevd om formiddagen, var egentlig dagen før i programmet.

– Var det artig?

– Ja, det var en fantastisk opplevelse, men jeg gjør det ikke en gang til.

– Har du fått Utøya på avstand?

– Ja, jeg var ferdig med Utøya den dagen jeg vitna mot gjerningsmannen i rettssalen. Det var i mai 2012. Men enda er det ting som får meg til å minnes. Men blir det for galt, så baker jeg!

– Du jobber med flyktninger?

– Ja, jeg jobber på mottaket på Senjagården. Der er det 20 enslige mindreårige flyktninger. Jeg er informasjonsmedarbeider.

– Hvordan er det å jobbe der?

– Jeg trives veldig godt, men det er emosjonelt og mentalt tøft mange ganger. Det har nok med å gjøre at jeg er blitt mamma selv. De som er der er ikke tall på et ark, men barn.

– Du var med på en stor innsamling til legekontoret på Gibostad?

– Jeg er med i Lions Club Gibostad og var meget engasjert i en innsamling av midler så man kunne kjøpe et 24 timers blodtrykkapparat og et 24 timers EKG–apparat til legekontoret på Gibostad. Det var kjekt å få være med på noe som kan hjelpe andre. Og så vet man ikke når man kanskje kan trenge det selv.

– Du stod for en konsert i Gammelbutikken for en tid siden?

– Jeg tok initiativet til å få til en konsert med kulturskolen i Gammelbutikken. Jeg gjorde det for at jeg hadde jobba tett med dem i min jobb og ønska at våre lokale talenter skulle få vise seg fram.

– Gikk det bra?

–Fullt hus og stormende jubel!

– Hvem er du?

– Jeg er født og oppvokst på Gibostad. Etter grunnskolen, to år på Nordborg vgs, så vgs i Finnfjordbotn. Et år juss i Tromsø, så tre år på lærerskolen i Alta og så et år og bachelor i integrasjonspedagogikk på UiT. Resten har vi snakka om.

– Hobbyer?

– I tillegg til kakebaking, så strikker jeg.

Silja Uteng i full sving med kakebaking hjemme på Gibostad. Foto: Birger Caspersen