Tre Bell-helikoptre blir værende på Bardufoss - 15 til Rygge

Regjeringen anbefaler å fordele Bell-helikoptrene med 15 helikoptre til spesialstyrkene stasjonert på Rygge og tre helikoptre stasjonert på Bardufoss til støtte for Hæren.

Stiller opp: To Bell-helikoptre fra Bardufoss settes inn for å avhjelpe luftambulansesituasjonen i Nord-Norge. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret  Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

nyheter

Det kom frem da forslag til revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tirsdag.

Regjeringen anbefaler å fordele Bell-helikoptrene med 15 helikoptre til spesialstyrkene stasjonert på Rygge og tre helikoptre stasjonert på Bardufoss til støtte for Hæren. Hærens behov vil bli supplert med innleie av sivile helikoptre, kommer det frem på forsvarsdepartementets nettsider.

Kjøp av flere eller andre typer helikopter har vært vurdert, men er vurdert som lite aktuelt blant annet fordi det krever flere piloter enn det som er tilgjengelig.

– Dette er den løsningen som best ivaretar behovet for økt støtte til spesialstyrkene og samtidig gir helikopterkapasitet til Hæren. Løsningen innebærer at spesialstyrkehelikoptrene kan støtte Hæren etter behov, sier forsvarsministeren.

Dette kan få følger for politiberedskapen.

Stridsvogner

Stortinget ba regjeringen se på muligheten for leasing eller lån av stridsvogner.

– Vi har undersøkt muligheten for å lease eller låne stridsvogner, men vi har gjennom dette arbeidet funnet at det ikke er en mulighet. Derfor planlegger vi å anskaffe stridsvogner til Hæren gjennom en ordinær anskaffelsesprosess, sier forsvarsministeren.

Ambefaler å ikke beholde 2. bataljon på Skjold

Stortinget ba regjeringen legge frem en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelement. Stortinget ba også regjeringen om en vurdering av hvilken effekt dette vil ha på rekruttering og operativitet i Brigade Nord, påpekes det på forsvarsdepartementets sider.

Dersom 2. bataljon skal beholdes med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelement, vil det gi et merbehov på om lag 188 millioner kroner årlig og 2,8 milliarder 2018-kroner frem til 2034. 

Isolert sett vil dette kunne ha en positiv effekt på den operative evnen til bataljonen, men andre behov innenfor en allerede økt økonomisk ramme er høyere prioritert. Derfor vil ikke regjeringen anbefale dette, kommer det frem.

–  Det er viktig for oss at ambisjonsøkningen er bærekraftig. Økt forsvarsevne må finansieres, og ytterligere finansieringsforpliktelser vil få konsekvenser for viktige kapasiteter som Stortinget allerede har sluttet seg til, sier forsvarsministeren.