Nord-Kypros er navnet, og det framstår som et innbydende paradis, en nærmest uoppdaga perle i Middelhavet.
Det var helsa som indirekte førte Anita Martinsen (57) til Kypros. Øya befinner seg nesten like nært Libanon og Egypt som det europeiske fastlandet. Derfor har det da også det beste og meste stabile klimaet i hele Europa, med rundt 330 (!) soldager i året.
Men hva gjør nå en datter av en potetbonde fra Leiknes helt her nede, så langt av lei? Kom hun kanskje hit for den berømte Kypros-poteten?
Barneklær og kosmetikk
Vel, poteter har hun et godt kjennskap til. Men etter at faren, Hjalmar Skaugvoll gikk bort, har potetproduksjonen på Skaugvoll gård på Leiknes blitt trappa ned. Selv har Anita sysla med litt av hvert annet, og mer til.
– Jeg drev en barneklesbutikk i Fredheimgården fra rundt 1990 og utover. Seinere ble jeg selger for Loreal, forteller hun.
Salgsområdet strekte seg fra Trondheim til Kirkenes. Så ja, hun elsker å kjøre bil.
– Deretter begynte jeg med hud og spa i Amfi-senteret, hvor jeg senere også drev en Tilbords-butikk.
Helsa ga henne imidlertid utfordringer. Revmatiske lidelser av kronisk art gjør gjerne det.
– Jeg begynte derfor å interessere meg for helsereiser, forteller hun.
Lite visste hun da at dette skulle bli et levebrød for henne. Selve spiren ble sådd under en reise til Georgia, hvor hun følte at det her fantes et behov i markedet som ikke var tilfredsstilt.
– Det måtte jo var flere som hadde det som meg, tenkte jeg.
Ideen var født, og bare et halvt års tid etter sin første tur, arrangerte hun en lignende ekspedisjon for andre i samme situasjon. Nå var hun i gang.
Billigere behandling
Så hva drar man egentlig ut av Norge for å få lindring for, enn si bli helt frisk?
– Det er forskjellige ting, for eksempel synslaser, fedmeoperasjon og tannpleie. Alt som er veldig dyrt hjemme i Norge, sier hun.
Hun dreide reisemålet for helseturene fra Georgia til Tyrkia. Sistnevnte er jo tross alt et land som de fleste kan plukke ut på kartet. Og derfra kjentes det helt naturlig å sette kursen mot den nordlige delen av Kypros, området som nettopp Tyrkia har annektert – altså tatt i sin besittelse.
På sørenden er det grekerne som regjerer. Tonen er ikke direkte hjertelig mellom Sør-Kypros og Nord-Kypros. Sistnevnte benevnes også som Den tyrkiske republikken Nord-Kypros. Og siden annekteringen kun er akseptert av nettopp Tyrkia, er det i praksis (som vi innleda med) et land som formelt ikke eksisterer.
Småstrenge grenseoverganger mellom nord og sør, til tross, samt bevæpnede soldater på flyplassene – livet på Nord-Kypros fortoner seg som overraskende fredelig, ja, direkte harmonisk.
Stort mangfold
Så tiltalende og behagelig er tilværelsen, at Anita har kjøpt egen feriebolig her, sammen med mannen Jim, fra Husøya. Og da penser vi oss inn på den andre geskjeften som sysselsetter potetbondedatteren, nemlig eiendomsformidling.
Hun jobber som agent for en rekke utbyggere, og fungerer som et slags bindeledd mellom dem og potensielle kjøpere. De fleste fra Norge.
Selv om Nord-Kypros bare utgjør 37 prosent av hele øyas areal, er det mange steder å besøke og et stort mangfold å dykke ned i.
– Jeg blir aldri ferdig med å utforske dette området. Ikke minst fordi det er så variert, med fjell, viker, sandstrender, flatt jordbruksland, alt mulig. Det elsker jeg og vise fram til de som kommer nedover.
En drøm
Hun mener at spørsmålet om operasjon i utlandet kan være like vanskelig som eiendomskjøp når det gjelder å komme fram til en beslutning.
– Det er jo et viktig livsvalg. Jeg synes det er utrolig spennende å være med på dette, og så elsker jeg jo å jobbe med mennesker. Det føles ikke som arbeid, og det passer meg helt perfekt, ler hun.
Selv har hun altså tatt valget, kastet seg ut i noe nytt og ukjent – mest for helsas skyld. Og turene fra Leiknes og sørover til Kypros kan bli ganske mange i løpet av et år.
– Varmen og det stabile været hjelper veldig på, og det å bestemme dagene selv, passer også diagnosen bra, sier hun.
Kypros-poteten
Hun opplever ikke at folk er misunnelige, men at det å dra til varmen er noe som mange drømmer om. Selv satser hun på å holde seg i arbeidslivet lenge, og kanskje tilbringe mer av pensjonisttilværelsen her nede. Hun lovpriser naturen, klimaet, folkelynnet og maten.
Men så var det denne Kypros-poteten. Er den noe tess da?
– Nei, den smaker ikke godt i det hele tatt, avslutter hun med et smil.
