Påkjenningen er stor for foreldrene Majeed Hasan Abdullah og kona Khalida Abdulqader og de sterkt hjelpetrengende barna deres. Barna er fortsatt plassert på gamle Fagernes skole i Lenvik der TBO-Helse arbeider med barna, mens de selv er plassert av UDI på Sjøvegan asylmottak. På Fagernes bodde de i sammen med barna. Hverdagen er satt helt på hodet fra UDI bestemte at de skulle flytte til Sjøvegan. Fra å være sammen med barna og stelle dem hele tiden blir det et minimalt samvær.

Kun ett besøk hver uke

Økonomien har satt en stopper for mer enn ett besøk i uka. For å komme til Fagernes må de ta buss fra Sjøvegan via Målselv. Frem og tilbake er dette omkring 19 mil.

– Vi vil aller helst være der hver dag, men for oss koster en busstur fram og tilbake 416 kroner. Og barna kommer hit til Sjøvegan en gang hver måned. Da er de her i to timer. Det koster oss 350 kroner til minibuss. Vi har 7.000 kroner i måneden som skal dekke alle utgifter til hele familien. Om vi reiser to ganger i uka koster det oss over 3.300 kroner hver måned. Og vi har utgifter både til lege og fysioterapeut. Derfor kan ikke lengre treffe dem mer enn en gang hver uke, sier Majeed fortvilt.

– Det er ikke for å klage, vi er veldig takknemlig for at vi er i Norge. Men det blir veldig vanskelig for oss å være så langt fra barna, sier han.

Barna får store problemer

– Vi tenker på dem hele tiden hvordan de har det. Kona mi klarer nesten ikke spise, og hun får ikke sove. Vi ser at barna får store problemer av dette. Banav, jenta vår på 16 år blir veldig lei seg, og gråter når vi skilles, fortsetter han.

Majeed viser videoopptak av hvordan 16-åringen reagerer når hun skilles fra foreldrene. Det er sterk kost.

– Hun vil ikke at vi skal reise fra henne. Hun forstår når vi skal reise fra henne, da krabber hun til bagasjen vår og sitter der. Hun vil vi skal være sammen. Og hun trenger oss, forteller han.

Vil treffe dem oftere

– Hvorfor ble dere flyttet til Sjøvegan?

– Jeg vet ikke sikkert, men tror det er fordi jeg sa fra om hvordan TBO-Helse arbeider med barna. Noen ganger var det ikke nok personale på jobb. Vi var ikke fornøyd med hvor ofte de skiftet bleier på dem, noen ville gjøre det til faste tider uansett. Og de fikk veldig lite turer ut. Det gikk 33 dager uten at de ble tatt med ut. Og barna er glad i komme ut, se andre mennesker og oppleve ting. Vi sa fra om dette. Jeg regner med at de derfor har bedt UDI flytte oss, sier han.

– På Finnsnes kjenner vi mange mennesker. Vi hadde kontakt med flere på Frivilligsentralen. Her fikk jeg gå på skole en måned. Vi ønsker bare å bo nærmere barna slik at vi kan treffe dem oftere, sier Majeed.

Folkebladet tok opp denne kritikken med virksomhetsleder Ruben Holmen i TBO-Helse. Han svarte at de på nåværende tidspunkt ikke ønsket å kommentere saken.

Venter på bostedskommune

Som Folkebladet tidligere har skrevet fikk familien opphold i Norge i fjor høst. Nå venter de på en bostedskommune. De vet at IMDI arbeider opp mot bosetting i Tromsø kommune.

– Vi håper bare ikke det tar lang tid. Vi håper vi får det slik når vi skal være sammen med barna. I forhold til bostedskommune spiller det ingen rolle om det er i nord eller i sør, bare det ikke er langt fra et sykehus. Barna må ofte på sykehus. Derfor er dette viktig for oss. Dette har også legen skrevet at er viktig, sier han.

Barn har rettigheter

Foredrene har også sendt brev til UDI der de setter spørsmålstegn ved om reglene i Spesialhelsetjenesteloven, forskrift for barns opphold i helseinstitusjoner blir fulgt i denne saken. De mener ut fra denne loven at barn har rett til å ha mor og far hos seg under opphold i helseinstitusjoner. Og minst en av foreldrene skal ha tilbud om overnatting og begge foreldrene skal få tilbud om å spise sammen med barnet. Foreldre skal få dekket utgifter til mat, reise og overnatting når de av hensyn til barnet oppholder seg i institusjon store deler av døgnet. UDI har i følge foreldrene ikke svart på brevet.

Kommenterer ikke årsak

Majeed Hasan Abdullah sendte en opphevelse av taushetsplikten til regiondirektør Bjørn Fridfeldt i UDI slik at han kan kommentere saken til Folkebladet.

– Jeg vil likevel holde igjen opplysninger av hensyn til den andre parten og til barnets beste. Derfor ønsker jeg ikke å gå inn på årsaken til at de er flyttet til Sjøvegan utover at dette mottaket er det nærmeste. Hadde vi hatt et mottak nærmere ville de blitt plassert der. TBO har gjort en fantastisk jobb med å følge opp de barna, sier Fridfeldt.

– Hva slags tilsynsordning er det i denne saken?

– Vi har vært på flere besøk og sett til at barna har det bra. Vi har ikke helsekompetanse hos oss. Vi gjør det ut fra et normalt skjønn. TBO rapporterer også skriftelig til oss hvilke tiltak som er iverksatt, sier han.

Kan søke ekstramidler

– Er det noen som har ansvar for tilsyn på helsesiden?

– Ja, lokalt helsetilsyn, sier han.

– Plasseringen betyr i praksis at de kun har ett besøk til barna i uka?

– Ja, men det kan søkes om bistand til busskort. Vi har ikke mottatt noen søknad om økonomisk støtte fra foreldrene ennå. Får vi det skal vi selvfølgelig se på saken. Mottaket på Sjøvegan kan hjelpe dem med å formulere en slik søknad som en ekstra ytelse. Da skal vi behandle den raskt, sier han.

Folkebladet tok kontakt med Barneombudet i saken for å få ei vurdering rundt 16-åringens rettigheter til samvær med foreldrene. Da de hadde lest saken svarte de at de ikke gikk inn i enkeltsaker, og at denne saken var så spesiell at de ikke engang ville gi generelle kommentarer.

Majeed Hasan Abdullah forteller at de kun kan besøke barna en gang i uka. – Vi vil aller helst være der hver dag, sier han. Foto: Morten Dokka
Banav (16) var helt fra seg da foreldrene måtte forlate Finnsnes og flytte til Sjøvegan. Foto: Privat
Banav fotografert i bussen etter å ha vært og besøkt foreldrene på Sjøvegan. Foto: Privat