Selve feiringa foregikk på Fjellkysten lørdag kveld der Kjølenkoret overraskende dukket opp og sang for Marit. Også ordføreren kom og holdt en tale for henne der han poengterte at Marit er sprek og en livlig dame som liker en god historie før han overrakte en gave fra kommunen.
– Vi kan jo ikke være dårligere enn kongen, sa ordfører Halvorsen og overrakte gaven mot en god klem.
– Jeg har ikke flere følelser igjen, sier Marit.
– Tenk at Kjølenkoret kom og sang for meg og alle som kom hit for å feire med oss, sier Marit Løvdal Johnsen smilende mens kakene serveres.
– Frisk og rask
Da hun ble født en maidag i 1918, raste ennå første verdenskrig, mens borgerkrigen pågikk i Russland og spanskesyken herjet.
– Jeg har vært frisk og rask hele livet og blir sjelden syk. Dermed kan jeg aktivisere meg, men noen oppskrift har jeg nok ikke, sier hun.
Hun bor i eldrebolig i Lavangen. Ofte er Marit å treffe på sine lange turer på Tennevoll om været tillater det. Turen til Moen fra eldreboligen er på flere kilometer og etter det kvikke steget å dømme er det nok mange yngre som kunne ønske de var like spreke.
Med to søsken på 98 og 95 år som kommer innom på bursdagen, er det i alle fall gode gener.
For et par år siden deltok hun i en løpskarusell og gjennomførte tre kilometer med startnummer på.
– Vi var jo nødt til å gå ut i unge år og leite etter kyrne; nei, ingen hadde noen bil og bare hive seg inn i. Jeg husker godt de første bilene som kom, og Sverre Borch som dreiv drosje på 20-tallet forteller hun.
I det hele tatt har Marit opplevd store endringer der landet gikk fra å være et fiske- og bondesamfunn til å bli en moderne velferdsstat.
Ansvar
Da hun giftet seg med Arthur Johnsen som var fisker falt det på henne å være heime store deler av året med ansvar for gård og heim.
– Men du vet jeg hadde jo bare ett barn, andre hadde en stor ungeflokk å ta vare på, sier hun som om ansvaret var en helt naturlig ting.
I en alder av 22 år kom de dramatiske internasjonale begivenhetene på dørstokken med det tyske overfallet på Norge og kampene ved Narvikavsnittet der Lavangen kom i sentrum for begivenhetene.
– Jeg husker godt General Fleischer som tok inn hos Reidar Borch, sier hun om øverstkommanderende for de norske styrkene.
Krigen var jo så uforståelig for oss, sier hun ettertenksomt.
Da de norske soldatene manglet hvit kamuflasje, ble hun og andre damer satt til å sy dem.
– Visst var det skremmende da tyskerne kom hit etterpå, de var veldig strenge, sier hun og minnes en episode der hennes far kom i krangel med tyskerne som hadde hugd feil i hans skog.
Dermed ble han slått og forvist til Fossbakken uten videre. I en periode jobbet hun som erstatningslærer siden flere av lærerne sluttet da de måtte melde seg inn i NS, datidens nazi-parti.
Giftet seg i 1945
Fredssommeren ble hun gift med sin kjære Arthur 27. juli 1945.
– Da var det veldig vanskelig å få tak i stoffer til alt også brudekjoler. Jeg husker det var papir i skoene og mannen min dro til Narvik for å få tak i erteblomster til brudebuketten, sier hun og viser fram et foto av seg selv som brud.
Hun trives veldig godt i eldreboligen i Lavangen. Her leses avisen daglig, hun steller til seg selv og lager middag, som for eksempel lapskaus og kjøttkaker helt fra grunnen av.
– Men vaskinga har jeg hjelp til hver 14. dag, og så er jeg så heldig at jeg bor her og kan gå på butikken om jeg skulle mangle noe. Det er jo bare 3-4 minutter unna, sier hun kvikt.
– Her i Lavangen trives jeg veldig godt og har nok å fylle dagene med.
