Omkring 20 prosent av arealet i den nye Senja kommune er eid av Statskog.

Ikke mange anmeldte saker

Om sauenæring og reindriftsnæring får gjennom båndtvang på hunder hele året blir svært mange jegere på Statsgrunn rammet. Folkebladet ba lensmann Arnold Nilsen om opplysninger angående slike saker som er anmeldt de siste årene. Nilsen gikk tre år og fire måneder tilbake i tid.

– I denne perioden har vi hatt 4-5 saker som gjelder hund som har plaget eller vært til sjenanse for sau og rein. Dette gjelder alle våre seks kommuner. To-tre av disse sakene gjelder Senja, sier han.

Forslaget har skapt reaksjoner, blant annet i Midt-Troms Fuglehundklubb.

Krav om aversjonsdressur

Lars Frihetsli, ansvarlig for jakt og fiske i Statskog, sier også til Folkebladet at han ikke er kjent med mange tilfeller der løshunder jager sau og rein på Senja.

– Vi har fått henvendelser på enkelthendelser både i forhold til sauedrift og reindrift. Men det er ikke mange. Vi kan telle dem på ei hånd de siste årene, forteller han.

– Hvordan tenker Statskog i forhold til utvidet båndtvang?

– Mange av dem som kjøper jaktkort hos oss jakter med hunder. Vi er opptatt av at det skal gå an å sameksistere, å drive med både jakt og beitedyr. Vi tenker at dialog er den beste måten å løse slike problemer. Som grunneier har vi ikke hatt pålegg om aversjonsdressur på hunder, at en strømmer hunder på sau og rein. Men det kan absolutt være et krav å vurdere. Det er en måte å sikre seg på, sier Frihetsli.

Kommunene som avgjør

– De fleste ansvarlige jegere som skal jakte i et område en kan forvente å treffe på beitedyr har jo strømma hundene. Strømming er en billig forsikring, sier Frihetsli.

Alle fire Senja-kommunene har fått brev fra sauenæringa og reindrifta der de krever utvidet båndtvang.

– Det er kommunene som har myndighet i forhold til eventuelle endrede forskrifter om utvidet båndtvang på hunder også på Statskog sine arealer. Vi har ingen myndighet i dette spørsmålet. Vi må bare forholde oss til sentrale og lokale regelverk som andre grunneiere. Men jeg mener første steg på veien er å finne løsninger gjennom et samarbeid mellom de som driver beitenæring og de som driver med jakt. Det beste er om vi får det til uten at kommunene skal utarbeide nye forskrifter, sier Frihetsli.