Lind har nå klart å få en imponerende helhet på gården der elementene er ordinær gårdsdrift, fisketurisme og nå fokus på mat som i størst mulig grad stammer fra gården og er egenprodusert. Og kvalitet er viktig for Lind. Her kommer det første eksempelet på det.
– Når de kommer og henter lamma mine er det samme dag som de kommer ned fra fjellet. Da har de en god kvalitet på grunn av fjellbeite, sier han.
Gjort om hele fjøset
I den gamle fjøset fra 60-tallet står det nå ferdig en stor restaurant, kjøkken, storkjøkken og avlivingsrom samt en vinkjeller i det som en gang var møkkerkjeller.
Og vinen kommer fra Linds søster som er vinprodusent i Tyskland. Fra dette kjøkkenet snakker vi virkelig om kortreist mat, et tilbud både til turister og lokalbefolkningen. Og Mattilsynet har vært der med sitt smilefjes i god tid før han starter opp. De skal drive restaurant, men lokalene kan også leies ut til ulike formål.
– Jeg har vært heldig. Fire personer som bor her etter Liaveien har sagt at de vil jobbe her, sier Lind.
Han regner med at det blir to fulltidsstillinger og fem-seks deltidsstillinger i driften.
Ekte mat
Dyra på gården, skotsk høyfjellsokse og gammelnorsk spelsau, blir sendt til slakteriet før han får skrottene tilbake til storkjøkkenet for videre bearbeiding. Men målet er å ha absolutt hele prosessen selv på gården. Produktene skal brukes i egen restaurant, men det blir også et eget utsalg.
– For meg er det viktig å satse på ekte mat som lages fra grunnen av. Det er ingen hemmelighet at det blir lammeskank å få kjøpt her i september. Kjøttrull og pinnekjøtt blir det også. Og vi kommer til å supplere med andre ting som brød og litt ferdigretter, sier han.
Og ikke minst, det skal produseres egne pølser med kjøtt fra sauen på gården. Lind har fått avtale med en restaurant som kjøper pølsa for å ha den på sin Tapas-meny. Og gården har fått godkjent lagring av potet og grønnsaker på gamlemåten i jordkjelleren fra 1850.
Lind har blant annet vært på Island for å se hvordan de gjør det der.
– Der er dette satt mer i system og de har kommet lenger enn oss. Jeg vet ingen andre i Nord-Norge som har det samme konseptet. Å utvikle gården har vært min visjon for dem som kommer etter meg. Jeg er opptatt av at ting tas vare på og holdes i orden. Det er grunntanken i tillegg til å utvikle noe nytt, sier han.
– Men det henger i hop. Å slå jordene her er ikke bare viktig for gårdsdrifta, det er viktig for turistene også, at det ser velpleid og ordentlig ut. Jeg tror turistene setter pris på at de kommer til en gård i full drift. Jeg tror også de vil bruke det nye tilbudet. Og de kan også fiske sin egen fisk, så kan kjøkkenet her lage den til om de ønsker det. Da kan de spise den i restauranten, sier Lind.
Kokk med lang erfaring
– Det dreier seg mye om at når du gir så får du også, det er det du klarer i systemet ditt, sier den nye kokken, Roman Nussbaum.
Etter å ha vurdert flere kokker falt valget på Nussbaum, en kokk, pølsemaker og slakter fra Sveits. Nussbaum har kokkeerfaring både fra Asia, India, Europa og flere år i Norge.
Det blir viktig å satse på lokalmat, men Nussbaum har allerede flere internasjonale spennende retter på menyen. Han mener kjøttet fra sauerasen på gården er helt unikt. Og han er opptatt av å lage maten fra grunnen av.
– Å lage mat er kunst. Det er som å lage en sang, du må bruke de riktige notene. Du kan ikke jukse og du må være beinhard med konseptet. Det skal være en spesiell opplevelse å komme hit å spise. Utfordringen er å få tak i gode lokale råvarer. Jeg vil derfor oppfordre folk til å ta kontakt om de holder på med småskalaproduksjon av råvarer. Vi vil prøve å bruke lokale produsenter. I går fikk jeg for eksempel tak i noen som leverer egg fra frittgående høns. Bare samarbeid gir suksess, sier han.
Han forteller også at det kan bli aktuelt med temauker i restauranten, som for eksempel gresk mat eller indisk mat.
Bedriftsmarkedet blir viktig
Lind vil satse på lokalt marked, men mener også bedriftsmarkedet i regionen blir viktig fremover. Allerede har han bestillinger. I hyttene nede i fjæra har han flest fisketurister fra Tyskland.
– De kommer igjen år etter år. Men jeg har turister fra hele verden her. Akkurat nå har jeg noen fra Russland, sier han.
– Har du investert mye i det nye konseptet?
– Omkring to millioner kroner. Det aller meste er egeninnsats av det som er gjort her, svarer han.
Lind forteller at han i utviklingen av konseptet har brukt Landbruk Nord i Balsfjord og Senja Næringshage. I tillegg har Innovasjon Norge bidratt i prosjektet.
– De må skrytes av, de har gitt god hjelp og kommet med mange gode innspill, sier han.
