Representantforslaget, som ble lagt frem av Sp, tok for seg det gigantiske vedlikeholdsetterslepet på landets fylkesveier, et etterslep som er anslått til 60 milliarder kroner. Forslaget, som innebar etablering av et nasjonalt program for å redusere vedlikeholdsetterslepet, ble imidlertid nedstemt av stortingsflertallet bestående av Frp, Høyre, Venstre og KrF torsdag.
Det gjør fylkesråd for samferdsel i Troms. Ivar B. Prestbakmo, svært skuffet.
– Stortingsflertallet valgte å ikke ta ansvar, men i stedet ber de regjeringen om å kartlegge behovet og komme tilbake til det i rulleringa av Nasjonal Transportplan i 2021. Dette framstår rett og slett som en pinlig ansvarsfraskrivelse, sier Prestbakmo.
Dokumentasjon i fleng
Fylkesråden viser til at tilstanden på landets fylkesveier er kartlagt så det holder.
– Både fylkeskommunene og vegvesenet har mer en nok dokumentasjon på tingenes tilstand og ikke minst lokalsamfunn og næringslivets behov, samt hvilke strekninger som må prioriteres. Å bruke kartleggingsbehov som unnskyldning for ikke å ta sitt ansvar nå, det holder bare ikke, understreker Prestbakmo.
Han poengterer hvordan de tre nordnorske fylkeskommunene siden 2014 overfor Storting og regjering har vært krystallklare på at etterslepet på fylkesvegene er den største hindringen for fortsatt sterk positiv nærings og samfunnsutvikling, samt at et nasjonalt vedlikeholdsløft må på plass for å løse vedlikeholdsetterslepet.
– Det har mindretallet på Stortinget skjønt, mens flertallet lukker øynene og framstår blinde for at fylkesvegnettet er kritisk for landets mulighet til å nyte godt av all den verdiskapingen distriktsnorge står for. Eksempelvis slaktes som kjent ikke en laks langs riksveg i Troms, alt transporteres først over fylkesveg, sier Prestbakmo.
– Skyver problemet fremfor seg
Sp-politikeren mener det nå — etter at representantforslaget ble nedstemt — må være svært pinlig for regjeringsflertallets lokale og regionale politikere i Troms og landet for øvrig. Dette fordi deres representanter på Stortinget har valgt å ikke lytte til blant annet sine egne parti, landets fylkeskommuner, KS, Maskinentrepenørenes forbund (MEF) og Norges lastebileierforbund.
– Verst er det at Stortingsflertallet skyver problemet framfor seg til tidligst 2022. Det rammer innbyggere, lokalsamfunn og næringsliv i hele landet og nasjonen Norges vekstkraft, sier fylkesråden.
– Hva nå; er forslaget dødt eller tas det opp i en annen form eller sammenheng?
– Vi vil sammen med øvrige fylkeskommuner fortsatt presse på, så nye runder vil kunne komme også nasjonalt før 2021, sier Prestbakmo.
Svarer på kritikk med kritikk
Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) avviser at stortingsflertallet demonstrerte ansvarsfraskrivelse ved å stemme ned representantforslaget fra Sp.
– Regjeringa jobber med å styrke fylkesveiene. I Jeløyaerklæringa har vi en tydelig formulering om at vi skal løfte ut særlige eksportveier for å styrke disse og få dem opp på et godt nivå raskere enn andre fylkesveier, herunder kommer blant annet veiene på Senja inn. Det at opposisjonen kommer med noen forslag hit og dit er ikke avgjørende, for det er det langsiktige arbeidet som er viktig, samt ikke minst det som kommer i statsbudsjettet. For å si det sånn hadde ikke avstemminga torsdag noen betydning, for det er de reelle bevilgningene i budsjettet som betyr noe, poengterer Amundsen.
– Når kommer denne satsinga på eksportveiene?
– Dette ble lagt inn i Jeløyaerklæringa i januar, og først må vi finne hvordan en slik ordning skal se ut — hvilke kriterier som skal ligge til grunn. Jeg mener det er viktig at vi holder tempoet oppe og at eksportveiene prioriteres, og dette vil jeg følge opp regjeringa på, sier Amundsen.
Stortingsrepresentanter svarer for øvrig på Prestbakmos kritikk med kritikk i retur.
– Hvis Prestbakmo ønsket å gjøre noe med fylkesveiene måtte han sjøl ha prioritert fylkesveiene i langt større grad enn det han har gjort så langt. Han har veldig lett for å skylde på andre, men jeg ser sjelden at han tar ansvar sjøl, mener Amundsen.
– Argumentet er vel gjerne at det skorter på midler på grunn av lite penger fra statlig hold?
– Det å sitte i posisjon og å styre handler om å prioritere. Det gjør denne regjeringa, som har samferdsel som et av sine prioriterte områder. Prestbakmo må gjerne skylde på alle andre, men han kunne sammen med fylkesrådet og fylkestinget ha prioritert samferdsel langt sterkere enn det som er gjort. Regjeringa har helt siden vi overtok i 2013 styrket potten til fylkesveiene hvert eneste år.
