- Staten kutter i tilskudd til de små og mellomstore gårdene og tar ikke de langsiktige utfordringene i norsk landbruk på alvor. Mer jord kommer til å gå ut av drift og mangfoldet vil svekkes med dette tilbudet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag i en pressemelding.

Åtte dager etter at jordbrukets krav til årets jordbruksoppgjør ble overlevert staten, kom fredag statens tilbud. Det har ei ramme på 1.000 millioner kroner, noe som vil gi en inntektsvekst på 11.600 kroner ut fra statens beregninger. Dersom man ifølge bondelaget trekker fra de antatte markedsinntektene er inntektsveksten på 6.000 per årsverk.

Jordbrukets krav har ei ramme på 1.830 millioner kroner. Det tilsvarer en inntektsvekst på 25.300 kroner per årsverk.

Norges Bondelag skriver i pressemeldingen at bakteppet for årets jordbruksoppgjør er en høy kostnadsvekst som må dekkes inn, og overproduksjon av sau og svin.

– Der næringa leverer ansvarlige løsninger for å dekke inn kostnader og få markedet i balanse, foreslår regjeringa kutt til sauenæringa, skriver bondelaget.

– Nekter å ta ansvar for egen politikk

- Jordbruket leverte framtidsretta løsninger på et sølvfat i vårt krav. Situasjonen med overproduksjon på sau og lam har skjedd delvis ved hjelp av sterke insentiver fra regjeringa. Regjeringa har altså vært med på å sette næringa i denne situasjonen, men tar ikke nok ansvar for å løse det, sier Lars Petter Bartnes i pressemeldingen, og viser til regjeringas kutt i overføringene til sauebøndene.

Regjeringa legger opp til at landbruket skal få en prosentmessig lik inntektsutvikling som andre grupper i år. Dette øker avstanden til andre grupper fordi vi allerede ligger langt etter i inntektsutviklinga. I tillegg bygger regnestykket til staten på urealistiske forventninger om prisuttak i markedet.

- Regjeringa presenterer en inntekstvekst til bonden som ikke er mulig å oppnå, fordi de budsjetterer med at vi skal hente store inntekter fra markedet. Det resulterer i at inntektsgapet til andre grupper øker ytterligere. Det er lite framtidsretta, og det bryter med Stortingets vedtatte mål om å redusere inntektsgapet, sier Lars Petter Bartnes.

– Tar ikke ut potensialet i landbruket

Han mener at kuttet i overføringene til sauebøndene er et stort feilgrep.

- Vi løser ikke kortsiktige utfordringer med overproduksjon ved ytterligere å svekke økonomien til bonden. I dette jordbruksoppgjøret må vi styrke mangfoldet og bærekrafta i norsk landbruk. Det skaper verdier for fellesskapet i hele Norge, og gjør oss mindre sårbare for svingninger i markedet, understreker han.

– Strukket oss langt

– Med grunnlag i Stortingets føringer, har staten i dette tilbudet strukket seg langt. Vi har lagt stor vekt på at fordelingen ikke skal forsterke problemene med overproduksjon, sier statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell.

Regjeringen mener tilbudet vil gi en inntektsvekst på 3,5 prosent fra 2018 til 2019, men det forutsetter bedre markedstilpasning, påpeker departementet i en pressemelding, iføllge NTB.

Her går det fram at regjeringen prioriterer produksjoner med markedsmuligheter, som korn, poteter og grønt. Det blir dessuten tatt hensyn til dem som har størst kostnadsøkning og som henter en vesentlig andel av inntektene fra markedet.

Forsell påpeker i pressemeldingen at overproduksjonen innen husdyr er den største utfordringen jordbruket har og sier det er jordbrukets ansvar å sørge for markedsbalanse.