Resultatet er likevel noe svakere enn fjoråret, framgår det av en rapport fra Fylkesmannen i Troms.
– Resultatene i fylket er klart svakere enn landsgjennomsnittet, og kun to andre fylker hadde svakere resultat i 2017, heter det i rapporten.
Økende gjeld
Lånegjelden i Troms økte kraftig siste år og er på et betydelig høyere nivå enn landsgjennomsnittet. Sett under ett for Troms-kommunene økte netto lånegjeld målt opp mot brutto driftsinntekter fra 95,4 prosent i 2016 til 100,9 prosent i 2017. Årsaken til dette er hovedsakelig knyttet til økt lånegjeld både i Tromsø og Harstad. Troms uten Tromsø og Harstad har hatt en motsatt utvikling, her ble netto lånegjeld redusert fra 81,5 prosent i 2016 til 80,2 prosent i 2017, beskrives det i rapporten.
– Det er bekymringsfullt at netto lånegjeld i enkelte Troms-kommuner har økt kraftig i 2017, og at disse kommunene ligger på et nivå langt over landsgjennomsnittet, kommenteres det i rapporten.
Lenvik, som er den største kommunen i Midt-Troms, har hatt en merkbar reduksjon av sin netto lånegjeld, fra 94,3 prosent i 2016 til 90,1 prosent i fjor.
Gode driftsresultater
Fylkesmannen ppsummerer likevel k at det er positivt at de fleste kommunene i Troms har hatt gode netto driftsresultater i 2017, og at kommunene i økende grad har funnet rom til å sette av midler på disposisjonsfondene.
– Nivåene på disposisjonsfondene er imidlertid fremdeles lave i forhold til landsgjennomsnittet, og dette kombinert med høy lånegjeld gjør mange kommuner i Troms sårbare for uforutsette utgifter eller svikt i inntektene, skriver Fylkesmannen i rapporten, heter det i rapporten.
Netto driftsresultat for Skånland var 12,4 prosent av brutto driftsinntekter. Sammen med Torskens 30,9 prosent er dette de høyeste i fylket.
– Dette skyldes i stor grad at kommunene forvalter engangsmidler på vegne av fellesnemndene i nye Tjeldsund kommune og nye Senja kommune, framgår det av rapporten.
16 av fylkets kommuner fikk et svakere netto driftsresultat i fjor sammenlignet med 2016.