[Helt på siden]
– Er det mye rart på havbunnen, Keneth Larsen?
– Ja, en del rart er det. Det er alt fra gamle båtvrak og gamle granathylser til all verdens skrot og rask. Vi har vært med på å plukke opp mye opp gjennom årene, alt fra bilvrak som er dumpa i forsøk på forsikringssvindel til mennesker som er omkommet.
– Hvordan er det å være nede i havet?
– Det er jo en helt annen verden. Men når man har dykking som yrke og har flere hundre dykk for året, blir det ikke til at man bruker fritiden sin til å utforske havbunnen så mye. Jeg tror jeg totalt har hatt tre fritidsdykk siden jeg begynte som yrkesaktiv dykker i 1990
– Men plukker ikke du skjell?
– Jo, det gjør jeg. Det har blitt noen turer med Haneskjellplukking i løpet av de 2 siste årene. Haneskjell er usedvanlig godt, det er ren gourmetmat.
– Du kommer vel over en del kongekrabbe også?
– Den har jeg sett en god el av i de senere år oppe i Finnmark. Vi har teiner om bord i båtene, slik at vi kan fange kongekrabbe til eget bruk.
– Du driver Finnsnes Dykke & Anlegg AS?
– Ja, jeg starta firmaet som et enkeltmannsforetak i 2002 og leide inn folk etter behov. I 2008 ble det et AS. I dag er vi 27 ansatte og omsatte i 2017 for omkring 62 millioner kroner.
– Hva driver firmaet ditt med?
– Primært så er tjenestene våre retta mot havbruksnæringen. Vi utfører ulike tjenester, både over og under vann.
– Kan du utdype det litt?
– Det hele starta først med dykking. Til å begynne med var vi et rent dykkerfirma og vi inspiserte oppdrettsnæringas poser eller nøter som laksen svømte i. Det er noe vi gjør fortsatt og det er for å forhindre rømming av oppdrettslaks.
– Er det ofte dere finner skader?
– Det skjer fra tid til annen, men det blir sjeldnere og sjeldnere. Årsaken til det er nok at det er blitt strengere krav til oppdretterne og utstyrsleverandørene, både når det kommer til kvalitet på utstyret, handteringen og prosedyrene med utsetting av posene.
– Når er det dere kontrollerer?
– I forbindelse med utsett av nye poser, før fisken settes ut i dem. I tillegg så kontrollerer vi dem i forbindelse med håndtering, som for eksempel avlusing, levering, splitting og vasking. Da må man ofte løfte opp posene, noe som kan medføre at de blir skadet. Skader kan også skje når de vasker posene.
– Andre ting?
– De fleste oppdretterne har som en del av prosedyrene sine at det skal foretas inspeksjon av poser under vann hver tredje måned. Men inspeksjons intervall kan også være hyppigere, for eksempel i forbindelse med uvær. I tillegg så hender det jo at ulike tau slites og må erstattes eller at de mister ting oppi merdene som må hentes opp.
– Dere driver også en del anleggsvirksomhet?
– Vi har vært involvert i en del kai bygging. Da har det primært vært fundamenteringsarbeid under vann. Det kan være alt fra boring og sprenging til forskaling og støpning. I tillegg så legger vi masse sjøledninger, for både offentlige og private.
– Hvordan støper man under vann?
– Man bruker en spesiell betongblanding og man må pumpe betongen ut helt ned mot bunnen. Ellers vaskes den ut.
– Dere har jobba ned bruer også?
– Der er det mye av det samme arbeidet. Vi hadde blant annet enn ganske stor jobb på Gryllefjordbrua. Der stod vi for avstivningen av de pælene som er nede i havet. Det var en vanskelig jobb, med mye sveising under havet. Bjarkøybrua er under bygging og der har vi gjort omtrent samme jobben som på Gryllefjordbrua
– Hvordan sveiser man under havet?
– Prinsippet er det samme som over vann, men man bruker spesielle elektroder.
– Og så var dere involvert i bygginga av Hålogalandsbrua?
– Der var vi engasjert av Statens veivesen, som er byggherre, til å kontrollere arbeidene som ble utført av undervannsentreprenørene.
– For å utføre dette arbeidet trenger dere en båt. Hvor mange båter har dere i dag?
– Vi har totalt seks båter. De siste heter Emilie og Hans. Alle båtene er katamaraner, bortsett fra Niklas, som er en enskrogsbåt. De har alle fått sine navn fra familien.
– Du er utdannet dykker?
– Ja, egentlig ved en tilfeldighet. Det hele starta i Forsvaret i 1989. På rekruttskolen ble jeg tatt ut til å bli utdanna til lettdykker i Panserbataljonen på Setermoen. Det trivdes jeg godt med. Etter Forsvaret fikk jeg jobb i dykkerfirmaet Egil Olsen as på Finnsnes. Og et av de første prosjektene jeg var med på var MS Tirana. Det var ei frakteskute som gikk på grunn i Gisundet. Vår jobb var å tømme vraket for olje.
– Og så har det bare tulla på seg?
– Det kom nye forskrifter i 1991, så jeg måtte ned på Statens dykkerskole i Bergen og konvertere mitt militære sertifikat til sivilt. Og året etterpå dro jeg ned på nytt og tok hjelmdykkersertifikat.
– Du liker å sprenge?
– Ja, jeg er en liten Dynamittharry. De som kjenner meg, de vet at jeg har sprengt med vekslende hell opp gjennom årene. For eksempel da jeg skulle sprenge ut garasjetomta på eiendommen min, ble det også hull i husveggen!
– Hvem er du?
– Født i Oslo, kom til Finnsnes fem år gammel. Etter grunnskolen, gymnas i Finnfjordbotn. Var utvekslingsstudent i USA. Så ble det dykking inntil jeg fikk en varig kneskade på en fotballkamp. Ble tilbudt omskolering. Tok da fiskerikandidat studiet på Universitet i Tromsø. Prøvde meg på Stella Polaris som kvalitetssjef, men det var ikke meg å stokke papir. Så ble det dykking igjen og siden da har det så har det jo eller en rivende utvikling.
- Hobbyer?
- Har ikke tid
