Narkohundene Finn (7), en lys labrador, og Odin (2) er på postterminalen og snuser gjennom postforsendelser som er kommet til Tromsø. Tollvesenets narkohunder må sertifiseres årlig, og Finn har nettopp fått sin fjerde sertifisering.

Hvis de ikke finner noe ved gjennomsøking, så legger hundefører ut en pakke som inneholder narkotika, slik at hundene skal få trening og beholde motivasjonen.

Bestiller på nett

Folk over hele Norge bestiller narkotika på nettet og får den levert i postkassen sin. Det skjer særlig i distriktene, men også i byer. Til og med på Svalbard, med sine rundt 2.600 innbyggere, bestilles det narkotiske stoffer som sendes i posten, ifølge Tollregion Nord-Norge som håndterer post som kommer fra utlandet og skal videre til Svalbard.

FINNER SPOR – Man kan prøve å gjemme seg på nettet, men vi vil alltid kunne finne noen spor, sier politiinspektør Yngve Myrvoll. Foto: Ronald Johansen

Ifølge politiet bestilles narkotika både helt åpent, for eksempel på Facebook, og via krypterte kanaler på det såkalte «mørke nettet». Her kan brukere skjule hvem de er og hva de har bestilt. Med enkelte kryptovalutaer kan de også skjule at de har betalt.

Skal du ha narkotika sendt hjem i postkassen, må du imidlertid oppgi en adresse. En pakke må tross alt sendes til deg, og da må den gjennom tollen.

50 narkobeslag i fjor

All post som kommer fra utlandet havner først hos Tollregion Oslo og Akershus. Pakker som skal til Tromsø kontrolleres altså allerede før de sendes hit.

– Vi er andrelinjekontrollører, sier Tom Olsen, avdelingsleder ved Tollregion Nord-Norge, som har ansvaret for Troms og Finnmark.

Olsen sitter på sitt kontor på Langnes, bare et steinkast fra postterminalen hvor de gjør sine søk med narkohunder. I 2017 ble det gjort 50 narkotikabeslag i Troms og Finnmark, mot 60 beslag året før, men de fleste beslagene gjøres allerede i førstelinja på Østlandet.

– Hvor stor andel av det som kommer inn i landet klarer dere å stoppe?

– Det er umulig å vite sikkert og derfor ikke noe jeg vil spekulere i, men jeg tror ikke vi tar mer enn toppen av isfjellet.

Blir ofte henlagt

Hvis en person bestiller narkotika via det krypterte nettet så er den eneste reelle risikoen at vedkommende mister varen.

– Vi må kunne dokumentere at det var du som bestilte forsendelsen. Når du har bestilt den i et kryptert nettmiljø og betalt med kryptovaluta så er det vanskelig for oss å knytte deg til leveransen. Hvem som helst kan jo sende hva som helst til deg i posten, men får du pakke nummer fire eller fem så blir det vanskeligere for deg å si at du ikke kjenner til det. Er det derimot kun én sending, så blir saken ofte henlagt. Du får imidlertid ikke utlevert varen, avslutter han.

Den særnorske sletteplikten

Kripos får kun lagre koblingen mellom en IP-adresse (en PC) og en abonnent (en person) i 21 dager før de må slette sporet. Det gjør arbeidet utfordrende.

– Det er nok en del personer som overvurderer anonymiteten på det mørke nettet. Politiet har kunnskap om langt flere narkotikasalg- og kjøp enn man så langt har aksjonert på, sier Lone Charlotte Pettersen, leder av seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte på Kripos.

Pettersen bekrefter imidlertid at sletteplikten gjør det vanskeligere å identifisere personer bak kriminell aktivitet på internett.

– Denne utfordringen forsterkes kraftig når vi har å gjøre med aktivitet på det mørke nettet, fordi veien fram til å avdekke IP-adressen er lang og kronglete, sier hun.

Siden mye kriminalitet er grenseløs kan spor og bevis ligge på servere hos selskaper i utlandet.

– I dag kan det ta opp til ett års saksbehandling for å få ut data fra amerikanske tjenestetilbydere. Om man skulle få tilgang til dataene til slutt, vil det da være for sent å identifisere brukeren av IP-adressen på grunn av den norske sletteplikten.

Finner spor

Politiet bekrefter at det bestilles narkotika via det mørke nettet som blir levert til postkasser i Tromsø, men avviser at det er mulig å være helt anonym på nettet.

– Man kan prøve å gjemme seg, men vi vil alltid kunne finne noen spor, sier politiinspektør Yngve Myrvoll, leder for Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Troms politidistrikt.

BLIR OFTE HENLAGT – Når du har bestilt pakken med narkotika i et kryptert nettmiljø og betalt med kryptovaluta så er det vanskelig for oss å knytte deg til leveransen. Derfor blir slike saker ofte henlagt, sier Tom Olsen, avdelingsleder ved Tollregion Nord-Norge. Foto: Frank Lande

Myrvoll forteller at politiet i Troms har etterforsket mange slike saker og at narkotika også omsettes via Facebook og andre åpne sosiale nettverk. Han vil ikke fortelle hvordan politiet jobber med å finne spor, men er tydelig på at de også klarer å hente ut bevis fra det krypterte, mørke nettet.

– Tilgangen er lik for alle, og om politiet vil monitorere forum og markedsplasser på det mørke nettet så gjør vi det.

Grenseløs kriminalitet

Politiet jobber både med overgrep og omsetning av narkotika på nett, og begge deler foregår gjerne i krypterte kanaler. Det gir politiet mange utfordringer.

– Globaliseringen har gjort at den grenseløse kriminaliteten også har spredt seg opp hit til Troms politidistrikt. Det er stor flyt av mennesker, arbeidskraft og kriminelle som finner markedsandeler her oppe i nord. For å komplisere dette allerede kompliserte bildet ytterligere, så har vi i tillegg nettkriminalitet. Det er ingen tvil om at disse to aspektene i kombinasjon gjør at politiet har noen utfordringer, avslutter Myrvoll.

IT-professor: – Svært vanskelig for politiet å avsløre

Transaksjonene på det krypterte nettet er godt skjult. – Det er veldig liten sjanse for at du blir tatt for bestillingen av narkotikaen, men pakken må jo leveres fysisk til en person ved en adresse, sier Dag Johansen.

– Dette er imidlertid ikke en tapt kamp, men den krever enorme ressurser og det er ikke standard politiarbeid, her trengs IT-eksperter som har erfaring med denne teknologien, sier Dag Johansen, professor ved Institutt for informatikk ved UiT.

Dypt og mørkt

Nettleseren Tor, som mange bruker for å få tilgang til det mørke nettet, ble utviklet av det amerikanske forsvaret for å sende krypterte beskjeder, men i 2004 ble koden gjort tilgjengelig for alle.

– GODE HENSIKTER Teknologien som krypterer informasjon ble utviklet av det amerikanske forsvaret. – Dette er teknologi som er utviklet med gode hensikter, men når den er fritt tilgjengelig så kan den samme teknologien brukes til hva som helst, sier UiT-professor Dag Johansen.

– Dette er altså teknologi som er utviklet med gode hensikter, men når den er fritt tilgjengelig så kan den samme teknologien brukes til hva som helst. Bruken av det krypterte nettet er ikke nødvendigvis ulovlig og kan benyttes av for eksempel aktivister for beskyttelse mot totalitære regimer, eller av journalister for å kommunisere med varslere. Et velkjent eksempel er Edward Snowden, som benyttet denne teknologien da han lekket graderte opplysninger innenfra National Security Agency (NSA).

Hvordan kan man kommunisere anonymt på nettet? Hvordan er det mulig at noen kan sende ut en bestilling på et gram kokain, og at en person på andre enden mottar denne bestillingen, og betalingen, før vedkommende sender kokainet i posten, uten at noen kan oppdage hva som har skjedd?

– En vanlig metode er å benytte noe som på fagspråket kalles «løk-ruting», sier Johansen, og forklarer:

– Den som skal sende pakken setter opp et nettverk av maskiner rundt omkring i verden. Bestillingen sendes rundt i dette nettverket for å skjule hvem som opprinnelig har sendt den. I tillegg er det brukt krypteringsteknologi for å beskytte innholdet i meldingen.

Johansen ber oss se for oss at bestillingen ligger innerst i en løk, under mange lag. I hvert av disse lagene ligger adressen til den neste maskinen i køen i dette nettverket som skal motta beskjeden.

– Hvert enkelt lag er kryptert, og mottakeren av en slik løk-melding er den eneste som kan dekryptere og fjerne det ytterste laget og benytte dette for å vite hvor meldingen skal videresendes. På den måten sendes meldingen fra maskin til maskin, der den enkelte maskin skreller av et nytt lag og dekrypterer innholdet for å finne neste mottaker til det kun er selve meldingen igjen. Den har da ankommet sitt endelige bestemmelsessted. Den som mottar meldingen vet ikke mer enn hvor den kom fra i forrige ledd, og den kan ikke vite om det forrige leddet var det første eller åttende i rekka. Dermed er avsender skjult, sier Johansen.

Ingen garantier

At noe er kryptert gir imidlertid ingen garantier mot å bli oppdaget. Med omfattende ressurser er det mulig å følge den beskjeden som sendes ut, men det er ufattelig krevende og normalt sett ikke noe politiet har ressurser til å gjøre.

– Men det er ingen garantier, det er litt lys på det mørke nettet innimellom, sier Johansen.

– I praksis er det imidlertid slik at hvis en person bestiller et gram kokain levert til postkassen sin i Tromsø, så blir han ikke tatt?

– Det er veldig liten sjanse for at du blir tatt for bestillingen av narkotikaen da selve transaksjonen er rimelig godt skjult, men pakken må jo leveres fysisk til en person ved en adresse. Heldigvis har samfunnet bygget opp kompetanse hos tollvesenet og politiet til å oppdage og stoppe slike forsendelser.