Mange bratte trapper snirkler seg fra rommet vårt og ned til havnen i Positano. Vi går om bord i morgenens første rutebåt, sammen med guiden Francesco Carpegna. Vi skal østover, mot Amalfi, den lille byen som har gitt navn til hele kyststrekningen.

Ute i havet skimter vi Capri i morgendisen. På babord side har vi Amalfikystens bratte, grønne fjell, der landsbyer og husklynger klamrer seg fast høyt oppe. En av de første landbyene vi ser, er Nocello:

– Der oppe i landsbyen slutter «Sentiero degli Dei», Gudenes vei. Turen dit er nok den fineste av alle dagsturene man kan ta langs kysten her, sier Francesco Carpegna, som vil at vi skal kalle ham Frank.

Luksusvillaer

Francesco Carpegna ser ut som en typisk italiensk mann i den øvre middelalderen, men er fra New York. For drøyt ti år siden brøt han opp fra et hektisk liv som forretningsmann i storbyen for å lete etter sine italienske røtter.

Etter hvert etablerte han seg som en turistguide. Han formidler kunnskap om kultur og historie, som det er stint av i dette området. Romerne anla sine luksuriøse ferieboliger her allerede for 2000 år siden, men alle ble ødelagt av branner i forbindelse med Vesuvs utbrudd i år 79 – det samme som rammet Pompeii.

Labyrint av gater

Etter en time går vi i land i Amalfi. Byen klatrer ikke like dramatisk i åssidene som naboen Positano, men har klemt seg inn i en trang dal mellom klippene.

Amalfi var én av områdets fire mektige småstater for rundt tusen år siden. Risikoen for angrep fra havet var stor, så byen ble bygget som et fort – med en labyrint av gater der en angriper alltids kunne hogges i ryggen.

Mange av de eldgamle smugene finnes den dag i dag, men få av dagsgjestene utforsker dem. Her kjennes det godt å ha en guide med seg, for snart blir alle krinkelkrokene og blindveiene ganske forvirrende. Mens vi rusler rundt får vi mange glimt av hverdagsliv, blant annet postbudet som kanskje er den eneste som har klart å lære seg alle adressene.

Sitron i fokus

Turistene holder seg mest langs hovedgaten Via Lorenzo d’Amalfi, der suvenirsjapper, grønnsakshandlere og fiskebutikker ligger på rad og rekke.

Vi stikker innom Franks venn Marco Aceti i butikken La Valle dei Mulini. Der selges lokale delikatesser, olivenolje og alt som lages av sitron i området, blant annet likøren limoncello, sitrongodteri og sitronmarmelade.

– Vi har 2.500 sitrontrær oppe i fjellene, forteller Marco, og tilbyr den mest delikate limoncelloen vi noen gang har smakt – syrlig frisk og mindre søt enn vanlig.

Ravellos skjønnhet

Duskregn som falt mens vi vandret i Amalfis smug, gir seg idet vi setter oss i bussen opp til Ravello, 335 meter over havet og med kystens mest fantastiske utsikt. Byen er blant annet kjent for kulturfestivalen som arrangeres hver sommer. Verdenskjente artister opptrer i Villa Rufolos park, der en unik scene henger utover stupet.

Alle de luksuriøse villaene i Ravello gjør inntrykk. Villatrenden begynte på 1100-tallet og fikk nytt liv for drøyt hundre år siden, da velstående utlendinger ble bedåret av Ravellos skjønnhet. Et høydepunkt under villavandringen vår er Villa Cimbrones berømte «uendelige terrasse». Nedenfor hagens østside er forfatter Gore Vidals hus, La Rondinaia. Dit strømmet superkjendisene mens Vidal levde. Nå er villaen omgjort til hotell, forteller Frank.

Villa Cimbrone har for øvrig huset en kjent skandinav: Våren 1938 bodde Greta Garbo her. Verdenspressen flokket seg utenfor porten, på grunn av ryktene om en romanse mellom Garbo og den berømte dirigenten Leopold Stokowski. «Jeg vil bare være i fred,» var Garbos melding til pressen. «Noen vil gifte seg og ikke andre. Jeg har aldri kjent noen dragning mot å gå til alters,» la hun til.

– At hun hadde en romantisk affære med Stokowski, var nok bare et rykte. Trolig ble Stokowski både avvist og dypt såret av Garbo, sier Frank og ler.

Vi forlater Ravello med følelsen av at det må være et godt sted å bo. Båten går tilbake til Positano, der vi hopper ut i det lunkne havet. Fra vannet kikker vi på den postkortvakre byen, der fargerike hus står tett i tett oppover fjellsiden. To fine strender lokker badegjestene, men alt det vakre og behagelige koster: Ingen andre kystbyer i området operer med like høye priser som Positano. For eksempel koster en solseng 200 kroner, men bare halvparten i Amalfi.

Leter man litt, kan man likevel finne lommebokvennlige spisesteder i Positano også – uten å gi avkall på den vidunderlige utsikten over fjell, hav og øyer.

BYSTRAND: Stranden i byen Amalfi ligger midt i byen. Foto: Johan Öberg, NTB Scanpix
BERØMT UTSIKT: Av alle Ravellos utsiktspunkter er det kanskje dette, ved Villa Rufolo, som er det mest ikoniske. Foto: Johan Öberg, NTB Scanpix
POSITANO: Amalfikystens mest berømte og eksklusive badeby. Foto: Johan Öberg, NTB Scanpix