Det var ikke mange så store trebåter i Finnmark like etter krigen. Den 7. mai 1950 reiste Thoralf Ballo sammen med broren Magnus til Ølve for å gjøre nybåten ferdig. Båten var dyr, de måtte ut med en egenandel på 25.000 kr som ble skrapet sammen innen familien og den fikk navnet «Stein Odin», oppkalt etter Thoralf sønn, som druknet utenfor Samvirkelagskaia i Vadsø, bare 5 år gammel.
100 hk Brunvoll
«Stein Odin» var 64,8 f lang, 19,1 f brei, 9,3 f dyp, 63 tonn brutto og 20 tonn netto, den var ny utstyrt med en 100 hk Brunvoll motor, og fikk F19VS som sitt første registreringsnummer.
På prøvefiske ved Sør-Georgia
Under ferdigstillingen av båten fikk de besøk av havforsker Steinar Nilsen fra Havøysund. Han ga dem et tilbud om å drive forsøksfiske ved Sør Georgia utenfor Kapp Horn i Sørishavet betalt av Tønsberg Hvalfangeri. Etter en tur til Vadsø for å vise fram «Stein Odin», satte Magnus, som hadde kystskipperpapirer, og de andre den 13. september 1951 kursen mot Sør-Georgia, hvor de ankom etter en heller strabasiøs tur på 65 døgn. For finnmarkinger var dette nye fiskearter, fet fisk på 3-4 kilo som ble kokt til fiskeolje i fabrikken i Husvika. Men de tok også andre oppdrag som å transportere sauer fra Falklandsøyene til Sør Georgia.
Men etter 4 måneder satte de den 27. mars 1952 kursen hjemover, de møtte forferdelige stormer, motorstopp, og til slutt måtte de rigge «Stein Odin» med seil. De hadde tatt med storseil, mesan og fokk for sikkerhets skyld.
Tauet til land
Etter mange problemer måtte de til slutt bli tauet til land til en havneby helt øst i Brasil, av følgebåten «Rossfjord» fra Honningsvåg. Resten av turen gikk greit og den 11. juni 1952, etter en 75 dager reise, la «Stein Odin» til ved Samvirkelagskaia i Vadsø.
«Stein Odin» og «Rognså» bytter eiere
De neste 6 årene dreiv Thoralf og Magnus Ballo fiske med «Stein Odin» fra Bergen til langt nord i Barentshavet, de benyttet hekk not og snurpenot i jakten på sild og lodde og not og små trål på torskefiske, samt stubbline etter torsk og hyse. Dessverre ble Magnus syk våren 1958, Thoralf hadde ikke sertifikat for en så stor båt som «Stein Odin», og den blei den sommeren solgt til Charles Johannessen fra Gibostad. Thoralf og Magnus fikk da Charles sin båt, den 55 fot store Rognså (T1LK), bygd i 1910 med en 50 hk Union, som mellomlegg. Brødrene Ballo fisket med Rognså (nå med reg F51VS) fram til 1963, da gikk de begge på land og Rognså ble strøket fra fiskeriregistret og kondemnert.
«Stein Odin» som hvalfanger
«Stein Odin» i Charles Johannesen eier fikk overta Rognsås registreringsnummer T1LK og hadde Gibostad som hjemmehavn. Mange kilder opererer med at Charles Johannessen kjøpte «Stein Odin» i 1969, det er feil, allerede i 1958 står «Stein Odin» registrert i Fiskeriregistret som T1LK med Johannessen som eier, og samme år er også Rognså registrert som F51VS og Ballo med flere som eier. «Stein Odin» (kallesignal LDZA) ble raskt utstyrt for småkvalfangst; harpunkanon og hvit tønne med svart belte. I 1960 ble den opprinnelige 100 hk Brunvoll motoren skiftet ut med en moderne Catepillar på hele 220 HK. Nytt styrhus i aluminium ble montert i Kristiansund i 1966.
«Stein Odin» kondemneres under navnet «Reinfjell»
«Stein Odin» ble i 1972 solgt fra Charles Johannessen til Johannes H. Enoksen fra Fjordgård og fikk i 1977 navnet «Reinfjell» men beholdt registreringen T1LK da salget var innen Lenvik kommune. «Stein Odin», nå som «Reinfjell» ble i 1983 solgt internt i familien til partsrederiet Brødrene Enoksen i Fjordgård, og ble i 1986 kondemnert som T1LK og senket i Veggefjorden, nordøst i Skagøysundet. Det fortelles at selv med åpne bunnventiler nektet båten å gå ned, det måtte dynamitt til.
Takk til Øystein Ballo,og Oddny Aleksandersen for informasjon og bilder.
