Det er ikke mange bønder igjen i Lavangen. Det skal kun være 11 igjen som driver med dyr. I tillegg er det noen som driver skogsdrift.

Klaget til fylkesmannen

Folkebladet traff fire av dem som slett ikke er fornøyd med tingenes tilstand.

– Målet med dette møte er ikke å henge ut noen, målet er å få belyst hva som skjer med bakgrunn i del ting som har dukket opp, innleder Tor Erik Lind.

Lind viser blant annet til hvordan landbruksforvaltningen håndterte saken om SMIL-midler som ble omtalt i Folkebladet tidligere i år. Lind måtte klage til fylkesmannen som deretter påla kommunen å behandle saken hans på nytt. Lind har så langt gått glipp av midler fordi kommunen ikke har gjort jobben sin. Siden 2015 har han søkt på midler han kunne fått om kommunen hadde revidert tiltaksstrategiene som fylkesmannen krever.

– Jeg reagerte også på stormskadene etter «Ylva». I god tro dro jeg til landbrukssjefen i Salangen. Der fikk jeg beskjed om at Lavangen hadde sagt opp samarbeidsavtalen om skogbruksforvaltning. Dermed er det så vidt jeg vet ingen hjelp å få når det gjelder skogsbiten. Dette går jo også på ting som planting, hogst og tynning. Da oppdaga jeg også at en må forsikre seg mot nedblåst skog. Det var ikke noe jeg var klar over, sier Lind.

Mangelfull informasjon

Rundt bordet er det en enighet om at det helt klart er mangelfull informasjon fra landbruksforvaltninga i Lavangen. Og de mener en mer aktiv landbruksforvaltning hadde ført til mer aktivitet i næringa.

– Når man ikke får hjelp av kommunen og oppdager tilfeldig at det faktisk finnes midler er det ille. Jeg mener det er alvorlig når det ligger penger i systemet til mange ulike formål for oss bønder, så stopper det fordi kommunen ikke gjør det de skal, sier Lind.

– Jeg skal kun snakke for meg sjøl, men jeg har ikke fått noe informasjon om SMIL-midler og derfor heller ikke søkt, forteller Thomas Røkenes.

Fylkesmannen purret

Et annet forhold er avlingsskader i 2017. Også her mener bøndene landbruksforvaltninga burde gå langt mer aktivt ut med informasjon om erstatningsmulighetene.

– Søknadsfristen for å søke var i oktober. Jeg har aldri visst at det var noe å søke på. I dag vet jeg at fylkesmannen sendte kommunen et brev i juni 2017 der kommunen ble bedt om å kartlegge avlingsskadene. Og de fikk en purring på dette i slutten av august. Likevel ble det ikke gjort. I januar gikk jeg til landbrukssjefen og fikk beskjed om at det var altfor sent å søke. Jeg tapte 100.000 kroner på at vi ikke fikk denne informasjonen, sier Røkenes.

Tapte 200.000 kroner

Hans Arne Nystad som ikke var på møte sier han er i samme situasjon. Han forteller til Folkebladet at han har tapt nærmere 200.000 kroner i 2017.

– Jeg søkte ikke fordi jeg ikke visste om ordningen. Ingen fra landbrukskontoret har tatt kontakt med meg om dette. De burde jo reagere når vi ikke søkte innen fristen. På meg virker det som de bidrar til at vi ikke skal få de tilskuddene vi har krav på. Det gjelder både SMIL-midler, avlingsskadeerstatning, midler til grøfting og nybrott, sier han.

– Vi er flere som har tapt erstatning. Etter avlssvikten i sommer burde landbrukssjefen hatt et møte med bøndene og gitt informasjon om rettigheter og hva vi kan søke på. I hvert fall kunne dem sendt ut en e-post om dette, sier Lind.

Etter det Folkebladet kan se ut fra postjournalen er det tre bønder i Lavangen som har fått erstatning etter avlingsskade i 2017. Det er Landbrukssjef Albert Pedersen, ordfører Bernhardt Halvorsen og Sølvi Marie Christensen.

Skal sende brev til kommunen

– Dere mener at landbruksforvaltninga i kommunen må aktivt informere og hjelpe bøndene til å søke på de ulike ordningene?

– Ja, men selvfølgelig må vi også selv følge med, men jeg mener vi etter dette møte må sende et brev der vi etterspør hva som egentlig er landbrukssjefens jobb ut fra det som skjer. I år har vi kun fått et brev om å søke midler til nydyrking, sier Lind.

– Når landbrukseiendommer blir til salgs skal vi få beskjed for å kunne melde vår interesse. Jeg vet i hvert fall om tre tilfeller der vi ikke hørte om salget før det var avgjort, forteller Per-Erling Ellingsen.

Handler om rekruttering

Bøndene mener at den jobben som utøves fra den kommunale forvaltninga er avgjørende for hva som skjer med landbruket i Lavangen fremover.

– Vi ønsker at landbrukssjefen er i forkant og gir oss informasjon og hjelp. Kommunen har også hatt en næringsutvikler ansatt ett års tid. Hvorfor hører vi ikke fra dem? Vi er vel den største næringa i Lavangen. Og hvorfor legges det ned bruk i kommunen? Hvorfor står det en ny stor grisefjøs tom? Dette handler også om å ta vare på de bøndene som er igjen og ikke minst handler det om rekruttering av nye. Se for eksempel hva som skjer i Kvæfjord. Der er det aktive landbruksansvarlige. Drar du dit ser du at det er hogd overalt der det skal dyrkes opp, sier Lind.

– Hva slags erfaringer har dere med forvaltninga da dere starta opp som bønder?

– Jeg starta opp i 2011, og jeg har ikke hørt fra dem etter det, svarer Røkenes.

Ellingsen forteller at det fungerte bedre tidligere.

– Jeg overtok gården i 1992. Da ordna landbrukssjefen skjemaer, han ringte og kom hjem til meg for å hjelpe til, forteller han.

Rådmannen: – Bøndene har selv ansvar for å holde seg orientert

Rådmann Erling Hanssen sier at kommunen ikke har mulighet til å innfri de ønskene bøndene her kommer med.

Etter at Folkebladet tok kontakt ble det klart at rådmann Erling Hanssen skal uttale seg.

Overrasket og skuffet

– Jeg uttaler meg i alle saker på vegne av kommunen. Det er vår mediestrategi, sier Hanssen til Folkebladet.

– For tre uker siden, etter Folkebladet skrev om SMIL-midlene fikk jeg en telefon fra en dem som nå er en del av denne saken. Jeg ba da vedkommende ta kontakt med oss, eventuelt gjøre en skriftlig henvendelse i forhold til hva de mente var utfordrende ved måten vi driver landbruksforvaltning i Lavangen. Så jeg er veldig overrasket og også skuffet over at de velger å gå til avisa før de snakker med oss. Det har jeg ingenting til overs for. Og jeg lurer på hvilken form for agenda de har i bunnen for det her, sier rådmann Erling Hanssen

Har mange funksjoner

– Vi deler ikke de oppfatningene som kommer fram i denne saken. De sammenligner med Kvæfjord blant annet. Det er en av de største landbrukskommunene i Troms som har et sterkt og tungt næringsliv basert på jorda. I Lavangen hadde vi en landbrukssjef og en teknisk sjef. Når landbrukssjefen valgte å slutte vedtok politikerne at en person skulle både være teknisk sjef og landbrukssjef. Administrasjonen har vært klar på over tid at dette gjør noe med mulighetene for å drive en veldig oppsøkende og aktiv landbrukspolitikk. Det skulle gjerne vært sånn at vi kunne drive mer med oppsøkende virksomhet. Men slik det er i dag er vi ikke i stand til det. Dette er i tilfelle et prioriteringsspørsmål politikerne må ta stilling til, sier Hanssen.

– I 2011 sa Salangen kommune opp avtalen om interkommunalt skogbruksforvaltning. Så vidt vi vet er det ingen som driver i skogen slik at de har momsplikt i Lavangen. Ut fra dette ble det gjort vurderinger der en ikke forsterka denne tjenesten. Vår landbrukssjef og teknisk sjef som har jobba i 10 år på landbruksavdelingen hos fylkesmannen er også skogbruksansvarlig i Lavangen. Han har mange funksjoner, noe som gjør at vi ikke kan innfri ønskene som her kommer frem, forklarer Hanssen.

Ansvar for å holde seg orientert

– De personene du har snakket med er med unntak av en erfarne landbruksfolk. De viser til at de ikke var kjent med at de kunne søke avlingsskadeerstatning. Det vises også til at kommunen ikke hadde sendt en vurdering til fylkesmannen. Det stemmer ikke. 16.06 2017 ble det sendt en e-post om avlingssvikt til fylkesmannen fra oss, sier Hanssen.

– Men ble det da tatt kontakt med bøndene om avlingssvikt og erstatning?

– Nei, det ble ikke gjort, svarer Hanssen.

– Burde ikke det blitt gjort?

– Bøndene er jo kjent med denne ordningen og har som jeg forstår søkt om avlingsskadeerstatning tidligere. Denne ordningen ligger jo der hele tiden. Og de som driver innenfor næringa har jo et ansvar for å holde seg orientert. Og hadde de spurt hadde de fått svar, sier han.

– Burde tatt kontakt

– Men er det ikke også et kommunalt ansvar å informere når du har en landbrukssjef? Og burde ikke kommunen tatt kontakt med bøndene når fylkesmannen vil ha en oversikt over avlingsskader?

– 2017 var et spesielt år. Det var blant annet mye fokus i pressen på et det kunne bli et år med stor avlingssvikt. Jeg kan ikke helt skjønne at de ikke kom til at de burde spørre om denne ordningen. Hadde de oppsøkt oss ville de fått veiledning og informasjon. Organisasjonene har også ut det jeg har hørt informert medlemmene om situasjonen i 2017, svarer Hanssen.

– Bøndene hevder de ikke får hjelp når de henvender seg til landbruksforvaltninga?

– Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Enhver som henvender seg til et offentlig kontor som har ansvar for et saksområde skal få veiledning og bistand med utfylling av søknadsskjema dersom det er nødvendig. Hvis det er så alvorlig som de påstår burde de tatt kontakt med den sentrale ledelsen i kommunen, sier Hanssen.

Ikke kommunalt ansvar

Når det gjelder salg av eiendommer i Lavangen sier Hanssen at kommunen ikke har noen muligheter til å styre hvem det skal selges til.

– Det er privatrettslig forhold mellom selger og kjøper, sier Hanssen.

Hanssen trekker også fram grisefjøset som står tom i Lavangen.

– Her var det to unge privatpersoner som gjorde en kjempegod jobb. I etterkant har driften blitt avviklet. Dette er et privat anliggende som kommunen ikke kan blande oss inn i. Vi kan jo håpe at noen vil benytte seg av disse moderne bygningen videre til oppdrett av gris, sier han.

Vurdere å legge tilrette

– Ser du noe kommunen kan gjøre i denne situasjonen for at det skal bli bedre?

– Vi må få på plass noen forventningsavklaringer i forhold til hva vi skal gjøre og hvor ansvaret ligger hos bøndene selv. Vi ønsker å levere en så god tjeneste som mulig innenfor de rammene vi har. Men som sagt har vi dessverre ikke en ressurssituasjon som gjør at vi kan ha en tung utadrettet virksomhet som de for eksempel gjør i Kvæfjord, sier han.

– Men er det ikke en enkel løsning på dette ved å sende ut elektronisk informasjon et par ganger i året, eller holde et informasjonsmøte eller to med bøndene i året?

– Det kan være noe vi kan vurdere å gjøre i fremtiden. Om informasjonsbehovet er slik må vi vurdere å legge til rette for det. Men som sagt ble jeg gjort kjent med dette for kun tre uker siden og tenkte da at vi samler oss og tar et møte. For meg er det feil måte å gå fram at en først tar kontakt med en journalist, sier Hanssen.

Rådmann Erling Hanssen sier at landbruksforvaltningen ikke har ressurser til å drive en veldig oppsøkende og aktiv landbrukspolitikk. Foto: Ulf Antonsen
– Vi ønsker at landbrukssjefen er i forkant og gir oss informasjon og hjelp, sier Tor Erik Lind. Foto: Morten Dokka