– Dette er et utrolig godt resultat, ikke minst ut i fra et budsjett som skulle tilnærmet gå i null, konstaterer ordfører Toralf Heimdal og rådmann Håvard Gangsås i Bardu kommune i en pressemelding.
Det finfine resultatet forklares med godt salg på kraft og vesentlige reduksjoner i drift på en rekke områder, samt økte skatteinntekter. Litt under halvparten av overskuddet — 6,5 millioner kroner — kommer av sistnevnte.
– Det er også områder som har økt noe, men det er ingen overraskelser. Samtlige avdelinger har vist svært god budsjettdisiplin, og arbeider godt med å hele tiden ha stort fokus på driften. Det at hver enkelt ansatt i Bardu kommune er med å «snu på krona» gjør at vi sammen får gode resultater, understreker ordføreren og rådmannen.
De viser også til at et lavt sykefravær i fjor har bidratt til det gode resultatet.
– Når avdelinger ikke når sine inntektsmål som følge av reduserte refusjoner fra sykepenger, går Bardu kommune virkelig i riktig retning om dagen.
Settes på fond
Til Folkebladet sier ordfører Heimdal at overskuddet i sin helhet skal settes på fond.
– Dette er penger som vi må bruke etter hvert når det skal investeres i ny skole. Vi har byggestart for ny barneskole og ny ungdomsskole i 2019, og da kommer et økonomisk løft som dette overskuddet godt med til det, sier Heimdal.
Like viktig mener han det er at Bardu kommune nå har stabiliesert seg på et litt lavere driftsnivå.
– Hvordan har dere klart det?
– Vi har jobbet målbevisst mot effektivisering, men enda har vi mer å gå på. Vi er i full gang med prosjektet «Fremoverlent», som er et digitaliseringsprosjekt der det ses på hvordan oppgaver kan løses mer effektivt, men samtidig med høyere kvalitet.
«Fremoverlent» er et interkommunalt samarbeidsprosjekt som Målselv og Sørreisa er med på.
– Ikke så lett å forvalte
– Så målet er å få like store overskudd de kommende årene?
– Ja, det håper og tror vi at vi skal klare. Bardu har jo i utgangspunktet en romslig økonomi, men det er ikke bestandig så lett å forvalte en god økonomi. Vi har store kraftinntekter som vi tidligere har klart å bruke opp på forskjellige saker og ting, men som vi nå prøver å få noe utav gjennom investeringer, sier Heimdal.
