Folkebladet skrev tirsdag om Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken som samlet tapte 50 innbyggere i 2017.
Lavt fødselsoverskudd
Lenvik alene tapte 53 innbyggere i fjor. Det er vanskelig å peke på en bestemt årsak til minustallene i 2017. Men at fødselsoverskuddet er dramatisk lavt er en åpenbar årsak. Kommunen opplever også en negativ flytting innenlands, at en mister innbyggere til andre norske kommuner. Mens innvandring fra utlandet har bidratt positivt i Lenvik kommune.
– Det må nå skapes ro
Folkebladet spurte politikere i Lenvik hva som skal til for å holde på eller øke innbyggertallet i kommunen. Det er flere tiltak enn det å lage flere barn som kommer frem. Elisabeth Bjørnhaug Rognli (H) i utvalg for helse- og omsorg maner til ro i kommunen for å rekruttere nye innbyggere.
– Som medlem av helse og omsorgsutvalget tenker jeg at vi må ha en god oppvekstkommune. Og det må nå skapes ro rundt strukturelle endringer og prosesser som er i gang i kommunen. Prosessene må landes slik at folk ikke er utrygge på hva som skjer. Det må være en forutsigbarhet slik at folk kan se lengre enn ett år fremover, sier Bjørnhaug Rognli.
– Det skal være en god kommune å vokse opp i, god kommune å bo i og bli gammel i. Da er det snakk om hvilke tjenestetilbud vi skal ha og hvor tilbudet skal være, sier hun.
Desentralisert struktur
Bjørnhaug Rognli mener kommunen må ta inn over seg at en er nødt til å ha en desentralisert struktur, men også fortsette å utvikle Finnsnes som et naturlig regionsenter.
– Vi kan ikke sentrere alt til Finnsnes og tro at folk synes det er greit. Vi står midt oppe i saken om hjemmetjenesten i Rossfjord. For meg er det en sak om hvor vi skal levere tjenester og på hvilken måte tjenestene skal leveres. Det er kjempeviktig, det handler om arbeidsplasser for folk i fremtiden og det handler om at en vet at en flytter til en plass med et godt barnehage- og skoletilbud, sier hun.
– Vi må gjøre noen veivalg
– Du tenker at den strukturelle uroen i Lenvik gjør folk usikre på om de vil flytte tilbake?
– Ja, det å bygge opp et omdømme med en administrasjon som kan ha tillit både hos politikere og befolkning er veldig viktig. Jeg tror det er så enkelt at folk navigerer etter dette. Vi må få ro i administrasjon og forvaltningen. Vi har masse gode tilbud og vi skal satse som på sjømat. Men det kan ikke være usikkerhet rundt strukturelle endringer og omorganiseringer. Vi må gjøre noen veivalg fremover. Fiskeri og sjømat er for eksempel viktig å satse på, men det skal bo folk i husene også, sier hun.
Tilbake til hjemplassen
Ida Gårseth Hov (Frp) i utvalg for oppvekst og kultur vil ha en større innsats for å få tilbake de unge som utdanner seg utenfor kommunen.
– Hovedproblemet er jo at det fødes for få barn og at vi får en eldre befolkning i Lenvik. Målet må være å få unge ferdigutdanna til å komme tilbake til hjemplassen, eller slik vi har satsa på i samarbeid med Studiesenteret, at de kan ta utdanninga på Finnsnes, sier Gårseth Hov.
– Vi må drive med rekruttering og vise hva vi har. Vi må drive med omdømmebygging. Her mener jeg kommunen kan gjøre mye mer. Og vi kan bygge hverandre gode i lag, slik vi gjordeonsdag da alle Midt-Troms kommunene var i lag, sier hun.
– Og jeg mener vi må satse videre på barnebyen og bygge den opp, sier hun.
Tettere dialog
– En sak er også at flere tar utdanning og utdanninga varer lengre. Det vil påvirke at de er flere år borte enn tidligere. Er en i Tromsø i fem år bygges det også opp nettverk sosialt og jobbmessig. Da kan det bli vanskeligere å få dem tilbake. Jeg tror også det er viktig å ha en tettere dialog med studentene og at det er en kontinuitet i dette. Og vi må knytte næringslivet tettere til utdanningene. Vi har også noe å gå på i forhold til å tilby praksisplasser og lærlingplasser, sier Gårseth Hov.
