[Rett på sak]

- Hvor lenge har du kjørt tråkkemaskin, Bjarne Brones?

- Det blir vel omkring 30 år her i Pioner. Jeg begynte midt på 80 tallet. Da hadde Pioner IL fått Coca Cola Norgescup junior NM på ski og da trengte man folk til å kjøre tråkkemaskin slik at man fikk gode løyper.

Folkebladet-TV: Se intervjuet med Bjarne Brones

- Hadde du kjørt slik maskin før?

- Nei. Vi måtte lese instruksjonsboka og prøve oss fram. Men det var ikke veldig vanskelig på de første maskinene, de var relativt enkle å kjøre.

- Hvordan var det å starte opp med løypekjøring?

- Det vanskeligste var å få til noenlunde rette spor. Det kom av at vi knapt viste hva vi holdt på med og at sporplogen hang bakpå løypemaskinen. Det skulle svært lite til før man fikk store utslag. Det var mange ganger det så ut som en fisk hadde svømt etter deg. Og det var ikke bare bare å rette opp det, det var ganske arbeidsomt.

- Men øvelse gjør mester?

- Ja, man fikk jo trening, så etter hvert fikk vi taket på det. Det kom seg etter hvert.

- Hvordan var tilbakemeldingene?

- Folk var glade for at det var spor, men var det krøll i løypene, så fikk vi høre det. Spesielt dersom vi hadde fiskespor på bunnen av en bakke, slik at de som kom ned bakken røyk over ende.

- Hvor ofte kjørte dere?

- Det var etter snøfall. Og snødde det, så kjørte vi mer eller mindre i ett. Og særlig i helgene, da var det mye folk ute og gikk.

- Hva gjorde man før tråkkemaskinene kom?

- Da var de snøscootere som kjørte opp løypene. Det var før min tid. Ildsjelen var Otto Hansen, som jobba på Tirb.

- Du sier vi når vi snakka om tråkkemaskinen?

- Den gangen var det Ragnvald Jørgensen, Ingolf Larsen, Dagfinn Stenvold og jeg som kjørte. Vi hadde ukevakter, så det ble både rolige og hektiske uker. Var det mye snø, så steppa vi inn for hverandre. Var det en som var borte, var det nesten konkurranse for å få steppe inn.

- Hva er det som er så fascinerende med å kjøre tråkkemaskin?

- Ja, si det. Det er vel det å være behjelpelig med å få folk ut i marka. Både langrennsløpere og barnefamilier. Det er koselig når du kjører tråkkemaskin og kjører forbi en barnefamilie som sitter og koser seg og griller pølser på bål.

- Har det ikke vært folk på rullestol også?

- Ja, vi har møtt både dem med elektrisk og vanlig rullestol. De sitter også ofte ved et bål og koser seg.

- Måtte ikke du snu en gang på grunn av rullestolbrukere?

- Det var engang jeg holdt på å frese opp snøen og møtte ei gruppe rullestolbrukere. Da snudde jeg, ellers hadde det blitt for løs snø for dem til å komme seg ut igjen.

- Har løypetråkkemaskinene forbedret seg med årene?

- Å ja. Det er tredje maskinen vi har nå og de har bare blitt bedre og bedre. I dag har den fres som knuser hard snø. Fresen er foran sporplogen, så når den kommer, har den myk snø å sette spor i.

- Hvordan stille dere inn løypemaskinen?

- I dag er løypemaskinene den rene datamaskinen. Vi kan stille fresen og annet utstyr nøyaktig slik vi vil ha det.

- Og så har dere GPS?

- Ja, det har vi og den er på nett, slik at folk kan sitte heimeog følge med oss på mobiltelefonen sin. Der ser de hvor lenge det er siden vi kjørte opp løypene eller om vi er ute og kjører. Før gikk folk i løypene om det var 10 cm snø, i dag sitter de og venter til vi er tilbake i garasjen. Datatidsalderen har nådd langt, også ut i skiløypene.

- Hva får du betalt for denne løypekjøringen?

- Ingen ting. Det er noe vi gjør på frivillig basis. Det har med et sterkt ønske om å få folk ut i marka og få ski og friluftslivet til å blomstre.

- Betaler brukerne for det dere gjør?

- Noen, men dessverre alt for få. Vi legger ut girokuponger i postkassene ved løypene, men vi skulle ønske at flere brukte dem og gav Pioner den økonomisk støtte de sårt trenger.

- Du har kjørt for Fjellandsbyen også?

- Ja, det gjorde jeg i fem seks år. Der hadde de noen helt andre maskiner, de var dobbelt så store som våre. Men der var jeg ansatt og kjørte på timebetaling.

- Savner du tiden i politiet?

- Nei, egentlig ikke.

- Hvorfor ikke?

- Jeg trivdes i jobben, men det kom mer og mer restriksjoner om hva man kunne gjøre og hva man ikke kunne gjøre, så til slutt var det vel mye. Så jeg var egentlig glad da jeg slutta.

- Du gikk av før aldersgrensa?

- Jeg ble uføretrygda på grunn av skader i en arm. Jeg sleit av noen sener og siden har ikke armen fungert som den skal.

- Noe du huske spesielt fra din tid i politiet?

- Det må være den gangen en tankbåt gikk på grunn i Gisundet og lakk ut 2,2 millioner liter dieselolje. Det var diesel fra Klauvaodden til Hekkingen. Det var så mye olje at enkelte øste opp av havet med spann til eget bruk. Heldigvis er all olja borte i dag. Ellers husker jeg mye, men det vil jeg ikke snakke om

- Du var aktiv i Røde Kors?

- Jeg var aktiv i Røde Kors besøkstjenesten i over 30 år. Det var meget givende år. Jeg var eneste mannen i gruppa. Vi prøvde å få med flere, men det lykkes ikke.

- Hvem er du?

- Jeg er født i Sørreisa, men vokste opp på Bardufoss. Etter folkeskolen ble det realskole på Moen. Jobba ei stund i posten, så militære og etter det politiaspirant i Oslo i 1965. Jobba der til i 1971 og da ble det Finnsnes. Og her ble jeg værende.

- Hobbyer?

- Hytteliv, frivillig arbeid (løypekjøring), friluftsliv, gjerne sammen med barnebarna