Rådmann Frode Skuggedal, ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) og økonomisjef Heidi Sund Aasen er storfornøyd med resultatet fra 2017. Skuggedal forklarer hvorfor tallene ble så gode i fjor.

I balanse

– Hvis vi ser bak tallene og ser det store bildet har vi en drift som er i balanse. Så har vi hatt ekstrainntekter på flyktningarbeidet vårt. På slutten av året fikk vi inn familiegjenforeninger og ekstra enslige mindreårige i tillegg til at vi har hatt inntekt fra mottaket hele veien. Dette er en vesentlig del. Så har vi hatt en bedre skatteinngang og vi har hatt mindre pensjonsutgifter. På grunn av den gode likviditeten har vi faktisk hatt renteinntekter, noe vi aldri har hatt før, sier han.

– Men vi ser over tid at vi ikke får dekket inn prisstigningen. Det gjør at vi på en måte blir spist opp fra bånn av. Derfor har vi en plan for å redusere drifta i 2019, sier Skuggedal.

Investert 51 millioner

Merinntektene på flyktningsiden utgjør omkring seks millioner kroner.

– Det er vanskelig å budsjettere siden flyktningsituasjonen er slik den er. Men når vi da får bosetting blir det pluss, sier Sund Aasen.

– Det er en styrke at vi har et budsjett med ei drift i balanse. Det handler om å oppnå resultater i lag. Det er bra å høre for det politiske miljøet, sier ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo.

– Vi har hatt en ganske ekspansiv drift der vi har investert 51 millioner kroner de siste tre årene samtidig som vi har redusert gjelda, skyter Skuggedal inn.

Plan for eiendomsskatten

Skuggedal mener de siste årenes kontroll og overskudd kan tilskrives en god intern kommunikasjon.

– Det vesentlige med dette er at alle ser det samme bilde. Det er helt åpent hvordan den enkelte enhet driver. En utfordring som oppstår en plass er faktisk alles utfordring. Vi er et team, sier Skuggedal.

– Mange lurer sikkert nå på om ikke eiendomsskatten kan settes ned?

– Ja, vi har det også i et vedtak fra desember i fjor at vi skal lage ei skisse eller en plan for å få ned eiendomsskatten med effekt fra 2019, sier han.

– Ambisjonene ligger jo der. Ingen ønsker denne skatten. Vi ønsker å få den ned på det nivået den i utgangspunktet skulle være. Denne skatten er jo knyttet til byggingen av nye Salangen skole. Når gjelda reduseres vil behovet for inntekter knyttet til gjelda også reduseres. Om vi er kjempefornøyd med resultatet må vi likevel være nøkterne. Det er ingen enheter i kommunen som får for mye penger. Det er også et viktig moment i forhold til planen for å redusere inntektene på eiendomsskattesiden, sier Wiggen Prestbakmo.

Får renteinntekter

Økonomisjefen forteller litt om hvilken betydning dette overskuddet får for kommunen.

– Pengene skal jo brukes i kommunal drift. Vi får bedre likviditet. Istedenfor å betale masse penger for kassakreditt får vi nå renteinntekter som også kan brukes inn i drifta. Dette gjør oss i stand til å øke litt på investeringssiden og vedlikehold av bygg som vi ellers ikke ville fått til. Mindre investeringstiltak kan nå finansieres uten låneopptak. Av konkrete ting kan jeg nevne det som var forslag i fjor ut fra overskuddet da. Klatrevegg i idrettshallen til 400.000 kroner, kjøp av aggregat til 200.000 kroner og trekk til bassenget, sier hun.

Mange prosjekter

Skuggedal forteller at omkring 10 millioner kroner av overskuddet kan gå til disposisjonsfondet. Men avdelingene skal også nyte godt av overskuddet.

– Ja, jeg vil foreslå at et par millioner kroner går tilbake til avdelingene, sier han.

Teknisk sjef Reidar Berg er allerede i gang med «ønskelista» innenfor hans område. Han trekker fram tiltak som ventilasjonsanlegg i kirka, oppussing kjøkken og kantine på helsesenteret, ny belysning i Kulturhuset og skifte ut vinduer i gammel del på Sabe. Av andre ting trekker Berg fram behovet for en større kirkegård og drifta av kaia på Salangsverket.

– Ellers er det mange småprosjekter rundt i kommunen som er aktuelle å gjøre noe med, sier Berg

Salangen kommune med 12,5 millioner i pluss i 2017 Foto: Folkebladet