[Rett på sak]

– Var du en streng prest, Oddmund Brundtland?

– Streng er litt underlig. Det er avhengig av hva folk tenker omkring ordet streng. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at jeg har et klart evangelium. Når jeg sier det, betyr det at evangeliet er budskap som er en gave for alle, uten strenghet. Så det er ikke knyttet noen krav til evangeliet.

Folkebladet-TV: – Måten å møte folk p åer den samme

– Hvorfor ble du prest?

– Det var et indre kall som jeg ikke kom forbi. Ikke først og fremst for å bli prest, men å studere teologi med tanke på å bli lærer på folkehøyskole eller noe slikt. Men i løpet av studiet, kom kallet om å bli prest. Så da jeg var ferdig med studiet, søkte jeg ordinasjon. Den gangen, for 50 år siden, måtte en ha kirkedepartementets tillatelse og det forutsatte at man hadde en stilling å gå til som krevde ordinasjon.

– Og hvilken stilling hadde du å gå til?

– Det var stillingen som prest på Bardufoss flystasjon. Der avtjente jeg verneplikten som løytnant og flystasjonsprest. Jeg hadde da hatt rekruttskole og offisers kurs på forhånd.

– Og hvordan var det å komme til Nord-Norge?

– Overaskende. Det var jo levelig her. Det forundret meg at informasjonen hadde vært så skeiv. Her var det jo godt levelig. Det var bygd opp et inntrykk av at å bo i Nord-Norge var annerledes en å bo i Sør-Norge.

– Du var på en tur til Vangsvik?

– Ja, tre dager etter jeg var på plass på Bardufoss, hadde jeg min første vielse i skolekapellet i Vangsvik. På turen dit ble jeg mektig imponert over alle de flotte husene og de mange Volvoene og campingvognene som stod der. Det var en annen verden enn den jeg hadde hørt om.

– Og så dro du til Gibostad?

– Det var en ledig stilling som residerende kapellan på Gibostad. Den søkte jeg og den fikk jeg. Jeg tiltrådte 3. juli 1971. Da var det samtalegudstjeneste med konfirmanter i Bjorelvnes kirke.

– Og hvor lenge ble du på Gibostad?

– Til 1979. Da dro vi til Helland. Der var vi i 14 år og så var det ledig stilling som sogneprest i Lenvik og prost i Senja prosti. Den søkte jeg og fikk og der var jeg til jeg gikk av i 2008.

– Har kirken forandret seg mye på den tiden du har hatt ditt virke der?

– Ja, både kirken og samfunnet. Jeg har vært med på to liturgiendringer og to nye salmebøker. En er jo under vegs og i en verden i endring. Folk er folk. Kommunikasjonene er annerledes også.

– Og presten stilling i samfunnet?

– Jeg opplevde ikke noen endring på det. Det blir en relasjon mellom prest og de han har direkte kontakt med, som for eksempel i begravelser. Jo, forresten, i første tiden på Gibostad opplevde jeg at jeg ble servert i finstua mens de andre satt på kjøkkenet. Etter hvert kom også jeg på kjøkkenet.

– Så da var øvrighetspersonen på veg ut?

– Ja, det tror jeg gjaldt alle, både lensmenn, lærere og prester.

– Hva husker du best fra din tid som prest?

– Det er knyttet til forkynnelsen, både i gudstjenester og i andakter på sykehjem. Jeg står i en formidlerrolle og det sterkeste jeg opplever er når jeg ser folk tar imot det budskapet jeg formidler og «våger» seg til nattverd. Der har jeg mange sterke opplevelser.

– Kan du utdype det?

– Tidlig i tjenesten som kapellan, ble jeg tilkalt til et hjem hvor mannen lå for døden. Da jeg skulle gå, etter å ha forrettet nattverd, så sier han: «Dette har jeg ønsket hele livet». Og det overaskende var at ingen hadde trodd at han hadde et slikt ønske. Det har gjort at jeg har det som en mulighet i møte med alle.

– Du liker å gå på ski?

– Det er en av de gode grunnene til å være her. Jeg har gått Reistadløpet 23 ganger og håper at jeg skal få statuetten for 24 gjennomførte løp den 7. april.

– Og så liker du å fiske?

– Jeg hadde den glede å være mannskap hos Rudolf Halvorsen på garnfiske i Finnfjorden og juksafiske i Finningen. Jeg må tilstå et jeg ble litt sjøsjuk av og til, men det var utrolig moro.

– Hvem er du?

– Jeg er født på Frekhaug utenfor Bergen og vokste opp i Våler i Vestfold. Etter folkeskolen, to år på Tordenskjolds realskole i Holmestrand, så tre år på gymnas i Horten. Etter det begynte jeg å studere teologi. Første høsten var det tre måneders bibelskole på Fjellhaug. Der kom det fire fine jenter og da så jeg en som jeg mente var utsett til å bli min kone. Og det ble hun. Resten har vi vel snakket om.

– Hobbyer?

– Sport. Ble en gang utnevnt av VG til Norges sprekeste prest!