At sentrumsbarnehagen i Salangen har samisk-talende barn vil føre til en ny utvikling.

Personaltur til Kautokeino

– Vi har søkt Sametinget for å få midler til å formidle samisk språk, siden vi har to samisk talende barn i barnehagen. Og vi har faktisk fått 130.000 kroner som skal brukes til formålet. Dette er midler en kan søke på hvert år, forteller barnehagestyrer Liz Heggelund.

– Vi har blant annet investert i en kjempestor lavvo fra Kautokeino. Vi skal ikke ha ovn eller bål i den fordi vi vil at ungene kan gå ut og inn hele tiden, sier hun.

– Skal vi formidle samisk kultur må vi også ha mer kunnskap om det. Derfor skal vi på personaltur til Kautokeino. Der er det flere forskjellige aktiviteter vi skal være med på. Vi kunne kanskje reist andre steder, men jeg tror vi får en veldig rett følelse når vi kommer til Finnmark. Det blir spennende, sier Heggelund.

Kjennskap til det samiske

Under Samefolkets dag sist tirsdag fikk barnehagen vist fram at det samiske absolutt er sentralt med en flott utstilling.

– Litt av bakgrunn er også at det har kommet en ny rammeplan i barnehagen. Der står det at barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og at barna skal utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. Men vi har gjort dette i flere år her i barnehagen, sier styrerassistent Veronika Johansen.

– Vi synes det er kjempeviktig å ivareta samisk kultur og språk. Det er stor interesse for utstillingen. Ungene kommer for å se og tar gjerne foreldrene med på det når de blir hentet. Det er viktig at ungene får kjennskap til det samiske, og de synes det er veldig artig også, sier Johansen.

Mer enn en festdag

– Vi er også veldig opptatt av at foreldrene er med. På tirsdag hadde vi med ei mor, Ina Mienna Vimme. Hun har blant annet lest samiske eventyr og sang samiske barnesanger. Hun er en god formidler. De minste var opptatt av kofta hennes, skallene og alle søljene hun hadde på seg. Vi er opptatt av at dette skal være som en rød tråd hele året, ikke bare en festdag på Samefolkets dag en gang i året. Vi ønsker det samiske mer kjent for barna, ikke at det skal være så eksotisk og fremmedgjørende. Dette er en del av det vi ønsker oss en kompetanseøkning på, blant annet turen til Kautokeino der alle skal få oppleve samisk kultur. Ikke minst i forhold til de åtte årstidene samene har, sier hun.

Sanger og eventyr

Ina Mienna Vimme bor i Salangen, hun har en sønn i barnehagen som har samisk som morsmål.

– Jeg var innom alle avdelingene. For de minste sang vi sanger som «Bæ bæ lille lam» og «Petter Edderkopp» på samisk, sanger de kjente igjen. Og de fikk ta på kofta, søljene og skalla. De synes det var spennende. Jeg snakka med 3–4 åringene om at kofta på en måte er min bunad, og at Samefolkets dag er på lik linje med 17. mai. For den eldste gruppa fortalte jeg eventyr om «Gutten som lurte Stallo». Jeg tror de synes det var veldig spennende, og jeg fikk masse spørsmål jeg ikke kunne svare på, ler hun.

– Hva tenker du om at barnehagen nå satser på å bli bedre formidler av samisk kultur?

– Det er jo fordi de har barn i barnehagen som har samisk som morsmål. Da er det mulighet for å søke disse midlene. Jeg synes det er flott at barnehagen satser på dette. Det jeg er litt lei meg for er at noe av midlene kunne etter min mening vært brukt til å få inn noen som språklærer et par timer i uka. Det er viktig at barn hører samisk språk fra andre enn bare mamma og pappa, sier hun.

– Vi fikk en ny pedagogisk leder i barnehagen i fjor høst. Da ble det fortgang og det begynte å skje ting i forhold til det samiske. Det er veldig bra, sier hun.

fortalte: Ina Mienna Vimme var i barnehagen for å fortelle om samisk kultur. Og hun sang barnesanger og fortalte samiske eventyr. Foto: Privat Foto: Privat
gammel kofte: Her viser Veronika Johansen frem ei gammel damekofte som stammer fra Øvre Salangen. Foto: Morten Dokka