Natt til fredag 2. februar i Sørreisa opplevde familien på fire sitt livs mareritt. De våknet opp til at huset de bodde i var i full fyr.
– Brannen har preget oss på mange måter. Når vi hører knitrelyder fra trær blir vi redde, det ligner lyden vi hørte den kvelden. Første natten klarte vi ikke å sove, og lå bare å tenkte på det som hadde skjedd. Det var en stor brann og barna var veldig redde. Tusen takk til Sørreisa kommune, NAV, naboene og folkene i Sørreisa som har vært så hyggelige med oss, sier familiefar Mohammad Bablis til Folkebladet.
Sterkt lys
Den skjebnesvangre natten hadde Bablis vært plaget av sterke smerter, og gikk derfor på medisiner som gjorde at han sov tungt.
Mistet alt - takker naboer for all støtte - se video her.
– Vår sønn Jan (1) sov på rommet sammen med meg og min kone. Jeg ble vekket rundt midnatt av at min kone ristet i meg og sa det var noe som var galt. På utsiden av vinduet så vi et sterkt lys. Jeg trodde først det var nordlyset. Ikke helt våken sto jeg opp, og gikk inn til min datter Lavinja (6) som lå på et annet rom. Da så jeg brannen på utsiden av vinduet. Jeg løp til min kone og sa hun måtte ta med babyen, forteller Bablis.
Kjøkkenvinduet
Siden brannen herjet utenfor på den ene husveggen fant familien ut at kjøkkenvinduet var eneste mulighet for å komme seg i sikkerhet.
– Utenfor stod guttene som bor i underetasjen og tok imot ungene. Babyen var den første vi fikk ut vinduet. Lavinja var veldig redd og klamret seg fast i kjøkkenbenken, men snart fikk jeg også henne ut vinduet. Barna hadde bare på seg klærne de sov i og hele situasjonen var svært skremmende. Når jeg tenker på min datter, og så hvor mye skade det kom på veggen rett ved der sengen hennes var, ser jeg hvor farlig nært det egentlig var, sier familiefaren.
Naboene
Bablis var den siste som klatret ut vinduet og sier de sitter svært stor pris på hjelpen og støtten de har fått etter husbrannen.
– Jeg er veldig glad for at vi har så gode naboer som hjalp oss. Mange av de som bor i Sørreisa og andre som bor i nærheten har hjulpet oss med klær, det synes jeg er veldig snilt. Kommunen har også hjulpet oss meg å kjøpe klær og sko til barna. De hjelper også med å finne oss et sted å bo, sier Bablis.
Tungt
En som har hatt det svært tungt den siste tiden er datteren på syv år.
– Som flyktninger har vi bodd i mange land og hatt mange hus. Hver gang vi har flyttet har hun mistet alt hun eier av klær og leker. Det har gjort at hun har tatt det tungt at hun mistet alt på nytt i denne brannen. Når vi nå kjøper henne klær vil hun ha akkurat det samme som hun hadde før det brant, sier Bablis.
Nå bor trebarnsfamilien hos hans bror som også bor i Sørreisa frem til de finner en bolig de kan bo i permanent.
Han ønsker ikke å spekulere i hva som kan ha forårsaket brannen, men føler seg trygg på at politiet og brannvesenet kommer med en konklusjon.
– Det var ikke så mye røyk innvendig og derfor gikk ikke brannvarslerene. Derfor tror jeg også brannen startet ute, så får det være opp til politiet og brannvesenet å finne ut hvordan, sier Bablis.
Ivaretatt
I de tre årene de har bodd i Norge, føler de seg godt ivaretatt.
– Alle vi har møtt våre år her i landet har vært gode folk. Vi har reist mye og sett mange forskjellige kulturer. Sørreisa er det beste stedet vi har vært. Vi har lyst å bo her og for barnas skyld håper jeg at vi får det.
Familien har i dag søkt om permanent oppholdstillatelse som ikke er behandlet enda.
Politioverbetjent Steingrim Ovesen ved Finnsnes lensmannsdistrikt forteller til Folkebladet at de nå er ferdige i sine undersøkelser, men kan ikke uttale seg om brannårsaken, eller hvor brannen startet.
– Vi er ferdig med åstedsundersøkelser og etterforskningen er avsluttet. Jeg har ikke fått snakket med etterforskeren som er utilgjengelig denne uken, og har dermed ikke fått forelagt noen rapport, forklarer Ovesen.
Nabo oppdaget brannen — var først til stedet
Nærmeste nabo, Rudy Ludvigsen, satt i stua og hørte en knitrelyd hun først trodde var regndråper. Sjokket var stort da hun så ut vinduet og fikk se nabohuset i full fyr.
– Etter noen sekunder, da jeg fikk kommet meg over det første sjokket, ringte jeg 113. Det var det første nummeret jeg tenkte på. Jeg fikk jo panikk og så ingen som stod på utsiden av huset, samtidig som jeg så at bilen stod der, forteller hun.
– Med alarmsentralen på telefonen løp jeg ut og begynte å banke på veggen, om de hørte meg vet jeg ikke, men etter noen minutter startet de å klatre ut av kjøkkenvinduet, forteller Ludvigsen til Folkebladet
Hun forteller at det hele var svært dramatisk.
– Selv om det gikk veldig fort, føles det som om det gikk i sakte film. Jeg tok vare på jenta da hun kom ut av kjøkkenvinduet og hun holdt fast i meg til vi kom til en annen nabo. Der var familien til ambulansen kom, sier Ludvigsen.
Det er ikke første gangen Ludvigsen erfarer brann på nært hold. For fire år siden brant rekkehuset hvor moren og søskene bodde.
– De mistet alt i brannen den gangen, og når jeg opplevde denne brannen gikk det derfor ganske hardt inn på meg. Jeg føler at jeg fikk panikk, men prøvde å hjelpe så godt jeg kunne, forteller hun.
Politiet og brannvesenet fortalte naboen at ved å ringe alarmsentralen og banket på husveggen var hun sannsynligvis med på å redde liv.
– Jeg har ikke tatt det helt inn over meg enda. Jeg er glad jeg holdt hodet kaldt og gjorde det jeg skulle når en sånn situasjon oppstod, avslutter hun.
Veldig glad for stor giverglede
Ragnhild Hjorthen, daglig leder for Frivillighetssentralen, forteller at givergleden er stor etter at hun spurte om hjelp til å finne klær og leker til familien.
– Jeg har hentet klær overalt. Folk har levert, og mange spør og stopper meg på gata for å høre om det er noe de kan gjøre for familien. Nå har vi fått mer enn det som trengs. Det synes jeg er veldig positivt og jeg har prøvd å svare alle, sier Hjorten til Folkebladet.
Nå jobber kommunen for at familien skal få seg ny bolig. Og når det er på plass, håper Hjorten å finne andre ting familien eventuelt vil trenge.
– Da skal vi kontakte de å høre om de trenger noe, da tar vi i så tilfelle en ny spørrerunde, avslutter Hjorten.
